Kuching ligger på den malaysiske delen av Borneo og er en av Asias aller triveligste byer. Den fremstår som usedvanlig velordnet, ren og pen og helt uten mange av irritasjonsmomentene som er vanlige i Asia (tett trafikk, tutende kjøretøyer, masete folk etc). Videre ligger mange av Borneos største attraksjoner rett i nærheten og kan enkelt besøkes på dagstur. Turister kan derfor lett oppholde seg over en uke i Kuching og allikevel oppleve noe nytt hver dag.

Kuching har rundt 325 000 innbyggere og er hovedstad på Sarawak, en av de to malaysiske provinsene på Borneo. Sarawak ble styrt av Brooke-familien (de såkalte hvite rajahene) frem til andre verdenskrig. Etterpå tok britene over i en kort periode før Sarawak ble en del av et uavhengig Malaysia, dog med omfattende selvstyre, blant annet har de sin egen passkontroll. Det finnes mange forskjellige etnisiteter i Kuching, men malayer og kinesere er de to klart største gruppene. De fleste malayene er muslimer men allikevel er forholdet mellom gruppene ganske bra og det er ingen store religiøse spenninger.

Kuching deles i to av elven Sarawak som renner gjennom byen på sin vei ut i Sørkinahavet. Sentrum og de viktigste delene av byen ligger sør for elven men også den nordlige delen har en del interessant for turister. Noe av sjarmen med Kuching er at den på mange måter føles som en småby, til tross for å være av brukbar størrelse. Det er nesten overraskende få folk ute i gatene og trengsel er det aldri snakk om. Trafikken er heller ikke spesielt plagsom og bare i rushtiden kan man oppleve noe som ligner kø. Aller gledeligst er at den irriterende og støyende tutingen fra kjøretøyer, som er så vanlig i Asia, ikke eksisterer i det hele tatt i Kuching.

Det kanskje aller triveligste stedet i Kuching er den flotte elvepromenaden langs sørsiden av elven. Igjen slås man av hvor stille og fredelig det er i området. Selv på kvelden, når noen enkle gaterestauranter settes opp langs promenaden, blir det allikevel ikke noen trengsel. Her har man også fin utsikt til den romskipslignende delstatsforsamlingen i Sarawak på andre siden av elven. Merkelig nok finnes det ingen gangbro over elven i sentrum (men en er under konstruksjon) så man må ta en liten “ferje” for å komme over på andre siden (ca. 1 RM). Fra elvepromenaden er det dessuten flere selskaper som arrangerer cruise på elven. Det koster fra ca. 20 RM for de enkleste turene til ca. 70 RM for lengre turer med innlagt middag. Man kan også chartre en båt selv (ca. 30 RM for 1 time).

Som nevnt er det mange etniske kinesere i Kuching og man vil legge merke til at disse står bak en stor andel av butikkene og forretningene i byen. Den opprinnelige Chinatown har mye sjarm og karakter med sin gamle koloniarkitektur og er Kuchings mest spennende område å utforske. Sentralt her er Jalan Main Bazaar, byens eldste gate, som går parallellt med elvepromenaden. Bydelen preges av en rekke små butikker som selger suvenirer, forskjellig håndverk, antikke gjenstander og mye annet. For å lære om hvorfor så mange kinesere har funnet veien til Sarawak, kan man besøke det lille, men interessante, museet for kinesisk historie.

Alt av historiske bygninger og museer i Kuching har forøvrig helt gratis adgang. De viktigste museene er Sarawak-museet og etnologisk museum. Ingen av disse er helt i verdensklasse men uansett verd en tur innom, gitt at det ikke koster noe. Ellers finnes et planetarium og et par mindre museer, blant annet for tekstil, tømmer og islam. Kuching har også en del parker og grønne områder hvor det er trivelig å slappe av.

 

På nordsiden av elven bør man først og fremst få med seg Fort Margherita. Dette gamle fortet ble bygget av Brooke-familien for å forsvare Kuching mot pirater. I nærheten ligger delstatsforsamlingen for Sarawak og guvernørboligen Astanapalasset, men ingen av disse er åpne for turister. Uansett bør man ta seg en tur over elven bare for utsikten mot sentrale Kuching. Fra en gangvei langs elvebredden ser man rett over på gamle Chinatown. Nordsiden har forøvrig også en botanisk hage (ikke allverden, men altså gratis inngang).

Navnet Kuching betyr visst katt på malay, men dette er bare en tilfeldighet og byen har egentlig ingenting med katter å gjøre. Myndighetene har allikevel funnet det for godt å promotere Kuching som “kattebyen” og reist flere kattestatuer rundtomkring i byen. Nord for elven ligger dessuten et kattemuseum.

Kuching har strålende shoppingmuligheter, alt fra en rekke store kjøpesentere til mindre gatemarkeder. Mest eksotisk er nok markedet langs gågaten Jalan India, hvor butikkene og bodene ligger på rekke og rad. Kuching har også mange restauranter som tilbyr både malaysisk, kinesisk og vestlig mat. Til å være et muslimsk land er det dessuten et godt utvalg av barer i byen og alkohol selges fritt i butikkene.  

Kuching ligger i kort avstand fra mange forskjellige nasjonalparker og naturreservater.  Mange av disse kan derfor lett besøkes på dagstur enten med offentlig transport eller på en guidet tur. Her følger en oversikt over de viktigste parkene og hvor lett det er å komme dit på egenhånd. Alle som nevnes er dessuten markert på kartet under.

• Semenggoh Wildlife Centre (buss rett til inngangen)
• Bako National Park (buss/minibuss rett til ferjeterminalen)
• Santubong National Park (buss rett til inngangen)
• Kubah National Park (buss/minibuss rett til inngangen)
• Gunung Gading National Park (buss til nærmeste landsby, må gå et par kilometer)
• Wind Cave, Fairy Cave (buss til nærmeste landsby, må gå et par kilometer)

Den mest populære dagsturen er til Semenggoh Wildlife Centre, hvor orangutanger som har blitt reddet fra fangenskap hjelpes tilbake til jungelen. Senteret ligger i et naturreservat og orangutangene klarer seg stort sett selv, men området er ikke stort nok til å produsere mat til alle dyrene hele året. To ganger om dagen legger parkvokterne derfor ut mat (bananer) nær hovedkvarteret og ofte dukker noen av orangutangene opp for å spise. Dette er en utmerket anledning til å få se orangutanger i levende live (men noen garanti har man ikke). Senteret er lett å besøke på egenhånd med buss K6 fra Kuching, men det er også mange som turoperatører som arrangerer transport. Mange av turene går også innom Annah Rais Longhouse, hvor man kan få se urbefolkningens tradisjonelle hus.

Bako nasjonalpark er nok høydepunktet når det gjelder nasjonalparker i området. Den ligger på en halvøy som strekker seg ut i Sørkinahavet, rett øst for Kuching, og tilbyr et meget vakkert og variert landskap med både kyst og jungel. Imidlertid går det ingen vei ut dit så man er nødt til å ta båt. Fremme i parken finnes det en rekke godt skiltede jungelstier hvor man kan gå tur, alt fra korte løyper til heldagsturer. Flere av stiene ender opp på en av de mange fantastiske strendene. Imidlertid finnes det krokodiller i området så bading er på eget ansvar, og de fleste turister står klokelig over. I tillegg finnes det selvsagt mange forskjellige dyr i jungelen og apekatter er man nesten garantert å få se. Bako er lett å besøke med offentlig transport, enten vanlig buss eller minibuss som har hyppige avganger mellom Kuching og båtterminalen. Det er også mulig å overnatte i parken, men dette bør bestilles på forhånd på grunn av begrenset kapasitet.

Santubonghalvøya ligger også i nærheten av Kuching og tilbyr muligheter for å gå tur i jungelen. Høydepunktet her er å bestige Santubongfjellet på 880 meter, men man kan også besøke Sarawak Cultural Village og lære mer om kulturen til urinnbyggerne. Dette er også åstedet for Rainforest World Music Festival som arrangeres i juli eller august hvert år. Santubong har dessuten flere strender og et par “resorts” hvor man kan slå seg ned over lengre tid.

Kubah National Park ligger vest for Kuching og er enda et sted hvor man kan gå tur i regnskogen. Turene her er mindre spektakulære enn i Bako for beliggenheten er et stykke fra kysten og utsikten består hovedsaklig av trær. Høydepunktet er å gå bestige Serapifjellet med flott utsikt over området, samt en mindre strabasiøs tur til en foss. Bortsett fra enkelte utsiktspunkt kan det se nokså likt ut overalt i Kubah, men til gjengjeld dekker trærne så godt for solen at det ikke blir altfor varmt. Dersom man har øynene med seg vil man imidlertid kunne se mange forskjellige palmer og planter og et stort utvalg frosker. Parken har en egen froskedam hvor det skal være livlig på kveldstid, men isåfall blir man nødt til å overnatte i parken. Også til Kubah går det busser og minibusser relativt regelmessig.

Utvalget av nasjonalparker rundt Kuching er nesten endeløst. Gunung Gading National Park er spesielt kjent for verdens største blomst, Rafflesia tuan-mudae, som kan bli opptil 1 meter (!) i diameter. Den blomstrer imidlertid bare når det passer den (kan skje når som helst på året) og da bare i maksimalt fem dager, så man trenger litt flaks for å få sett den. Ellers finnes det også her flere jungelstier man kan gå tur på, men turister kommer først og fremst hit dersom Rafflesiaen blomstrer. Til Gunung Gading er det enklest å reise på en guidet tur siden bussforbindelsen ikke er spesielt god.

To andre attraksjoner ligger sørvest for Kuching i nærheten av gullgraverbyen Bau. Wind Cave er et lite nettverk av passasjer hvor man er garantert å få se mange flaggermus, mens Fairy Cave er en gigantisk hule med flotte formasjoner av stalagtitter og stalagmitter. Også hit kan man komme med buss dersom man ikke har noe problem med å gå de siste par kilometerne.

Selv etter å ha besøkt alle parkene nevnt ovenfor så er det mye igjen å gjøre i Kuching. En mulig aktivitet er å leie sykkel og utforske Kuching og omegn på egenhånd. Selskapet Paradeso Borneo arrangerer dessuten guidede sykkelturer i byen og forskjellige turer med terrengsykling utenfor byen. En annen populær aktivitet som arrangeres av flere turoperatører er kajakkpadling ned Sarawak-elven i jungelen. I det hele tatt skal det godt gjøres å kjede seg i Kuching.  

Kollektivtransporten i Kuching er ikke allverden. Det går greit å ta buss til de aktuelle parkene som er nevnt ovenfor, men internt i byen er avgangene for sjeldne til at det er særlig praktisk. Dette er imidlertid ikke noe problem for byen er ikke større enn at man uansett kan gå overalt. Kuching har relativt få taxier og de kommer aldri kjørende langs gaten når man eventuelt trenger dem. Personlig har jeg få erfaringer med taxi i Kuching, men litt overraskende for en så velorganisert by, så har de ikke taksameter og man må forhandle om prisen. Relativt rimelig blir det uansett.

Kuching ligger såvidt nord for ekvator og har naturlig nok tropisk klima. Temperaturen er derfor stort sett den samme året rundt (maksimum 30-32 grader), men mitt inntrykk var at byen ikke føltes så uutholdelig varm som mange andre tropiske steder. Regn er vanlig året rundt, og ekstra mye i perioden november-februar, men det er sjelden kontinuerlig regn så turister kan besøke når som helst. Den norske sommerferien er faktisk den tørreste perioden og høysesong for turismen, men antallet turister bør ikke skremme noen.

Det finnes mange hoteller i Kuching og man får bra standard for ca. 3-400 kroner. Søk etter hoteller hos Agoda. Det går selvsagt ingen direktefly fra Norge til Kuching og man må regne med å bytte fly minimum to ganger for å komme dit. Søk på Momondo etter de billigste flybillettene. Ofte vil det være billigst å først ta seg til Kuala Lumpur (eventuelt Bangkok) og fly videre med AirAsia eller et annet billigselskap derfra.