Jerevan er hovedstaden i Armenia og en av verdens eldste byer med kontinuerlig beboelse. Faktisk ble den grunnlagt allerede i 782 f. Kr. og er dermed 29 år eldre enn selveste Roma. Dagens Jerevan har rundt en million innbyggere og med sin lange historie er det en fascinerende by å besøke. Byen har riktignok ingen attraksjoner helt i verdensklasse, men en rekke museer gir mulighet for å lære mer om Armenia og den er en fin base for å besøke resten av landet. Ikke minst er det en riktig trivelig og livlig by med veldig mange restauranter, cafeer og barer, særlig utendørs.

Utsikt over Jerevan med Ararat fjellet rett over grensen til Tyrkia i bakgrunnen (foto av Serouj Ourishian / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger ved Araratsletten i det armenske høylandet på rundt 1000 meter over havet. Det er  bare rundt 50 kilometer fra sentrum til det gigantiske Ararat-fjellet rett over grensen i Tyrkia. Selve sentrum av Jerevan skråner svakt oppover i retning av Sevan, landets største innsjø, som befinner seg omtrent 50 kilometer øst for byen. Sentrum begrenses i vest av en kløft hvor den lite imponerende elven Hrazdan fra Sevan flyter forbi.

Elven Hrazdan (ikke synlig her) flyter gjennom en kløft utenfor sentrum. Armenias landslagstadion skimtes oppe til høyre og Yerevan Brandy Company til venstre.

I nyere tid har det blitt bygget veldig mye nytt i sentrum og Jerevan fremstår her som overraskende velstående. Byplanleggingen er riktignok ikke den mest spennende med et relativt rektangulært rutenett av gater, men dette motvirkes av en rekke grønne plasser og parker. Fortauene er brede og det er benker nesten overalt. Helt sentralt ligger Operaplassen med det kombinerte opera, teater og konsertbygget, omringet av et parkanlegg og et stort antall uteserveringer. På varme dager er det et svært livlig område, med nesten hele Jerevan ute og koser seg. Billetter til forestillinger er dessuten svært rimelige, med priser ned i 30 kroner for de billigste setene.

Operaen i Jerevan

Kaskaden er utvilsomt den største severdigheten i Jerevan. Dette store anlegget ligger i en skråning nord for Operaplassen og er en blanding av betongtrapper, hager, fontener og kunstsenter. Utendørs er det dekorert som et parkanlegg med noen karakteristiske statuer av den colombianske kunstneren Fernando Botero (Fans av ham bør forøvrig besøke Botero museet i Bogota eller hans hjemby Medellin). Innendørs ligger et kunstsenter, hvor det også er rulletrapper hvis man ikke har lyst til å gå alle betongtrappene til topps av anlegget. Kaskaden ble påbegynt under sovjettiden, men stod ikke ferdig før en rik amerikansk armener betalte for en fullstendig renovasjon på 2000-tallet (strengt tatt er det ennå ikke helt ferdig, man har planer om et nytt museum på toppen). Fra toppen av Kaskaden har man fantastisk utsikt over Jerevan med fjellet Ararat i bakgrunnen.

Kaskaden sett nedenfra

Over Kaskaden finner man monumentet til minne om 50 år i Sovjetunionen, med utseende omtrent som man forventer av et kommunistisk monument. Mer interessant er den store statuen av Mor Armenia som står på en bakketopp over byen og symboliserer fred gjennom styrke. Tidligere stod det en statue av Stalin på samme sted, men armenerne fikk lov til å erstatte den etter Stalins død. At Mor Armenia med sitt sverd har form som et kors var noe det ateistiske kommunistpartiet ikke skjønte. Inne i sokkelen på statuen er det et lite militærmuseum, først og fremst om krigen i Nagorno-Karabakh.

Mor Armenia vokter over Jerevan (foto av young shanahan / Flickr)

Historisk har Armenia vært betydelig større enn i dag. Etterhvert som det ottomanske riket (forløperen for dagens Tyrkia) utvidet sine grenser endte mange etniske kristne armenere under muslimsk styre. I dag finnes det ingen armenere igjen der, men Armenia og Tyrkia er uenige om årsaken til dette. Armenerne hevder at muslimene i 1915 satte i gang et folkemord for å totalutrydde de kristne armenerne og lyktes i å ta knekken på 1.5 millioner mennesker (dagens Armenia har rundt 3 millioner innbyggere). Tyrkia benekter påstandene om folkemord og hevder at bare rundt 400 000 armenere døde, noe som dessuten slett ikke var med vilje.

Inne på Folkemordmuseet

På høyden Tsitsernakaberd, like utenfor sentrum av Jerevan, minnes armenerne hendelsene. I det underjordiske Folkemordmuseet får man servert den armenske versjonen av historien. Først ble alle armenske ledere kalt til Istanbul og henrettet, deretter ble alle armenske menn kalt inn i hæren og drept, og til slutt var det enkelt å ta knekken på de gjenværende kvinner og barn, som ofte ble drevet ut i ørkenen for å dø. I tillegg til museet finnes et stort minnesmerke, en spiss søyle som symboliserer armenernes nasjonale gjenfødelse, omringet av tolv “betongklosser” til minne om de mistede provinsene i Tyrkia, samt en “evig flamme”. Mellom museet og minnesmerket går det en lang vegg dekorert med en oversikt over landsbyer hvor det ble utført massakrer, samt navn på folk som prøvde å hjelpe armenerne. Blant annet er norske Fridtjof Nansen hedret fordi han (sammen med den noe mindre anerkjente Vidkun Quisling) jobbet hardt for å hjelpe armenske flyktninger.

Evig flamme til minne om folkemordet på armenerne

Kunstinteresserte har mange muligheter i Jerevan, særlig dersom man ønsker å oppleve noe utenfor den vesteuropeiske kulturkrets. Et av høydepunktene er det tidligere hjemmet til den armenske maleren Martiros Saryan, nå gjort om til et museum og galleri. Hans spesialitet var relativt enkle malerier i veldig mettede farger, blant annet mange landskapsbilder fra Armenia. Som en kontrast kan man etterpå besøke museet for maleren og skulptøren Yervand Kochar som man fort skjønner at ikke var noen tilhenger av “glade” farger. Kochar har imidlertid også laget den store rytterstatuen David fra Sassoun, helten i Armenias nasjonalepos “Våghalsene fra Sassoun”, om hvordan man på 700-900 tallet drev araberne ut fra Armenia (Sassoun ligger nå i Tyrkia).  Statuen står utenfor jernbanestasjonen. Videre har Nasjonalgalleriet en stor samling kunst fra Armenia og Russland, samt litt fra Vest-Europa særlig malerne Rubens og van Dyck.

Mange parker og uteserveringer i Jerevan

Jerevan har flere kirker men til å være Armenia er de ikke så altfor imponerende. De mest interessante kirkene i landet ligger alle på gudsforlatte steder langt utenfor Jerevan. Derimot har byen landets eneste fungerende moske, den blå moskeen, som er verd å besøke. Under sovjettiden ble moskeen benyttet som bymuseum men etter uavhengigheten har Iran betalt for en full restaurasjon. Etter å ha gått inn den beskjedne porten finner man en fredelig oase tilbaketrukket fra den trafikkerte gaten utenfor. Som ofte for moskeer er selve interiøret minimalistisk og av liten interesse, men utenfra ser bygningen riktig flott ut.

Den blå moske i Jerevan (foto av Deb Collins / Flickr)

Andre interessante severdigheter er historiemuseet som går helt tilbake til steinalderen med masse forskjellige utstilte objekter, blant annet en 5500 år gammel sko av lær. Alkoholinteresserte kan besøke Yerevan Brandy Company som har guidede turer inkludert smaksprøver på varene. En god introduksjon til Jerevan får man ved å møte opp på Envoy Hostel og delta på deres nesten gratis daglige guidede gåtur rundt i byen. Dette gir en god bakgrunn for å utforske byen videre på egenhånd.

Nasjonalgalleriet og historiemuseet i Jerevan (foto av EvgenyGenkin / Wikimedia Commons)

Jerevan ligger sentralt i Armenia og er en glimrende base for å utforske hele landet. Det er faktisk fullt mulig å basere seg i Jerevan og gjøre nettopp dette på dagsturer. Imidlertid ligger mange av Armenias største attraksjoner på svært øde steder hvor kollektivtransporten er begrenset. For dagsturer langt av gårde må man enten ha egen bil eller man må melde seg på en guidet tur. Selskapet Hyur Service har en rekke svært billige dagsturer av god kvalitet over hele Armenia. Envoy Hostel har også et bra utvalg av turer men med litt mindre grupper og til vesentlig høyere pris. Med vanlig kollektivtransport eller taxi er man begrenset til å besøke steder i nærheten av Jerevan som Garni, Geghard og Khor Virap.

Kunst i bunnen av Kaskaden

Jerevan sentrum er ikke større enn at man kan gå overalt. Byen har en t-bane, men kun med en eneste linje og i praksis vil turister neppe ha så veldig behov for den. Billetter er imidlertid nesten gratis (rundt 70 øre) og det kan være interessant å ta en tur bare for å kikke på den sovjetiske byggestilen. Billige taxier er det også mange av i Jerevan, men disse har man strengt tatt bare bruk for hvis man vil reise til Tsitsernakaberd, bussterminalen eller flyplassen.

T-banen i Jerevan

Det finnes en del hoteller i Jerevan men noe fantastisk utvalg er det ikke, særlig ikke i lavere prisklasse. Sjekk hotellprisene hos Agoda. Et godt alternativ er å leie en leilighet enten via Airbnb eller lignende nettsider. Nordmenn trenger ikke visum til Armenia så i prinsippet er det helt uproblematisk å reise dit. Men det går selvsagt ingen direkte flyruter fra Norge til Jerevan og strengt tatt er forbindelsene ganske dårlige. Ofte vil det billigste og raskeste alternativet være å fly med Aeroflot via Moskva. Søk på Momondo etter aktuelle flybilletter, men ikke forvent ekstremt lave priser.