Fenghuang er en av de best bevarte og vakreste byene i Kina. Moderne kinesiske byer fremstår ofte med et generisk utseende preget av karakterløse høyblokker og uendelig lange rette gater som står vinkelrett på hverandre. I gamle dager var imidlertid byplanene annerledes og Fenghuang har i stor grad beholdt sin opprinnelige arkitektur og klassiske stil.

Navnet Fenghuang betyr “Fønix”, etter fuglen fra gresk mytologi som gjenoppstår fra asken etter å ha brent opp. I følge en gammel myte skal nemlig to fønixer ha kommet over Fenghuang og slått seg ned fordi den var så fin. Det kan man godt skjønne for Fenghuang ligger idyllisk plassert i bunnen av en grønn dal hvor den lille elven Tuojiang renner gjennom og deler byen i to. Elven krysses av flere vakre broer og gamlebyen er full av trange gater og smug med klassiske kinesiske hus som står på stylter langs elvebredden. En rekke av husene har historisk verdi og det finnes flere templer og pagoder i området. Den gamle bymuren går langs elvebredden og byen er pyntet med røde lanterner som lyser opp på kvelden og skaper en magisk stemning.

Fenghuang ligger sørvest i Hunan-provinsen, en region som i stor grad er karakterisert av kupert landskap med bakker og fjell nesten overalt. Omtrent halvparten av byens innbyggere tilhører forskjellige etniske minoriteter, særlig gruppene Miao og Tujia. Området har tradisjonelt vært regnet for litt tilbakestående når det gjelder økonomisk utvikling men for Fenghuangs del har stor tilstrømning av turister i den senere tid gitt betydelige inntekter.

Så, hva er det å gjøre i Fenghuang? For utenlandske turister er det nok først og fremst byens helhet som er den store attraksjonen og ikke de enkelte husene, pagodene og templene. Det er moro å bare spasere tilfeldig rundt og se hva man kommer over. Sentrum av gamlebyen er designert som en “scenic area” hvor man trenger inngangsbillett. Den er ganske dyr, hele 148 RMB, men er gyldig i to dager. Man kan se ganske mye fint utenfor “scenic area” også, men det blir så upraktisk å måtte unngå betalingsområdet at jeg ikke vil anbefale det. Det er vaktposter ved alle gater som leder inn i området så det nytter ikke å snike seg inn.

Inngangsbilletten inkluderer adgang til ti “attraksjoner” i Fenghuang. Typisk er dette gamle hus, hvor det kanskje har bodd en eller annen lokal kjendis eller rikmann. Lett å finne er de ikke alltid og for vestlig besøkende er de ikke allverdens interessante heller. Det er ingen grunn til å fortvile om man ikke får med seg alt sammen. Ellers er det populært med båtturer på elven for å se byen fra en annen vinkel. Kineserne er dessuten glade i å kle seg ut og fotograferes i de fargerike tradisjonelle kostymene til minoritetskvinnene, noe det er gode muligheter for.

Fenghuang mottar få utenlandske turister men til gjengjeld har den svært mange kinesiske besøkende. Og som alltid der kinesere befinner seg blir det store mengder av hyling, skriking og annen støy. Hvis man søker etter reiseskildringer fra Fenghuang på nettet vil man se at meningene er delte. Noen elsker byen for sitt vakre utseende mens andre mener at den er “ødelagt” av turisme. Personlig synes jeg det var det en stor opplevelse å besøke en så vakker by som Fenghuang, selv om sentrum ikke akkurat er noen fredelig idyll. Hvis man ønsker litt fred og ro kan man imidlertid ta en spasertur langs elvebredden utenfor “scenic area” og oppleve litt av dagliglivet til lokalbefolkningen. Der vil man helt sikkert se lokale fiskere som tar livet med ro og vanlige folk som vasker tøyet i elven. Det er også trivelig å gå litt rundt i de trange bakgatene/smugene hvor ingen kinesiske turister med selfie-stang viser seg.

Det kan føles naturlig å sammenligne Fenghuang med en annen gammel kinesisk by, Xiao Likeng. Men de er egentlig svært forskjellige. Xiao Likeng er en liten landsby mens Fenghuang etter norske forhold er en relativt stor by (dog liten i kinesisk målestokk). Xiao Likeng er rolig og fredelig (i hvert fall på kvelden når turistgruppene har forsvunnet) mens Fenghuang er ganske kaotisk og støyete (særlig på kvelden når kineserne har party på utestedene). Det er helt klart mer å se i Fenghuang når det gjelder klassisk kinesisk arkitektur, men Xiao Likeng er mye roligere og bare noen hundre meter fra sentrum er man helt alene langs rismarkene.

En populær turistby som Fenghuang har selvsagt veldig mange restauranter så det er lett å få seg god mat. Menyer på engelsk kan man stort sett glemme men flere spisesteder har menyer med bilder. Utesteder er det også godt utvalg av, særlig langs elven. Disse spiller gjerne høy musikk omtrent frem til midnatt, noe som kan være til stor irritasjon hvis man bor på hotell i nærheten. Fenghuang har naturligvis også et godt utvalg av hoteller. Regn med å betale 2-300 RMB for et greit rom med utsikt over elven. Beliggenhet langs elven gjør at mygg kan være et stort problem så hvis man ikke har forhåndsbestilt kan det være lurt å inspisere rommet først. Søk etter hoteller hos Agoda.

For å komme seg til Fenghuang er det mest naturlig å først reise til storbyen Changsha og ta buss videre derfra. Changsha er godt forbundet med Beijing (6 timer med lyntog) og Shanghai (5 timer med lyntog) eller man kan selvsagt også fly. Sjekk togtider her. Ved ankomst til bussterminalen i Fenghuang befinner man seg litt utenfor sentrum og det kan være vanskelig å orientere seg. For å komme til sentrum, ta buss 1A (1 RMB) fra terminalen og gå av umiddelbart etter å ha passert en bro over elven. Fra denne holdeplassen er det bare å gå ned trappene og komme rett til “scenic area”. Fenghuang kan dessuten lett kombineres med en tur til naturområdet Zhangjiajie, den største attraksjonen i Hunan-provinsen. Det er ny motorvei mellom Fenghuang og Zhangjiajie og reisen tar ca. 3-4 timer med buss. Sjekk rutetider og priser her.