Al-Ula er en historisk oaseby i nordvestlige Saudi-Arabia. Byen og området rundt inneholder viktige kulturminner i et fantastisk ørken- og fjellandskap. Stedet er med god margin landets største turistattraksjon, men selv om saudiske myndigheter har investert betydelig i infrastruktur, bevaring og formidling av kulturarven, er det fortsatt relativt få besøkende.
Gamlebyen i Al-Ula
Historien til Al-Ula strekker seg flere tusen år tilbake. Området var tidlig en viktig oase langs handelsrutene som bandt sammen Sør-Arabia, Middelhavet og Mesopotamia, og allerede i førislamsk tid vokste det fram bosetninger her. Fra rundt det 1. århundre f.Kr. ble området innlemmet i det nabateiske riket og utgjorde dets sørlige grense.
Gamlebyen i Al-Ula
Mange kjenner til nabateerne gjennom oldtidsbyen Petra i Jordan, litt lenger nord. De utviklet avanserte vannsystemer og bygde monumentale gravanlegg som fortsatt preger landskapet. Etter at romerne annekterte nabateerriket i år 106 e.Kr., mistet handelsrutene gradvis betydning. I islamsk tid fikk imidlertid Al-Ula ny rolle som stoppested langs pilegrimsrutene til Mekka.
Gamlebyen i Al-Ula
For turister er det mye å få med seg i Al-Ula og omegn. En naturlig start er gamlebyen. Den består av en tett klynge av leir- og steinhus som ble bygget på 1100-tallet og var bebodd helt fram til 1900-tallet. Den kompakte byggestilen, med smale smug og hus bygget vegg i vegg, ga både skygge i det varme klimaet og beskyttelse mot angrep.
Det meste av gamlebyen er ikke restaurert
Hovedgaten er i dag restaurert og fremstår svært koselig med kafeer, restauranter og suvenirbutikker. Særlig etter solnedgang er det trivelig å spasere her. Utenfor hovedgaten har bebyggelsen i stor grad forfalt, og mange hus står uten tak. (Hus bygget av leire er jo ganske utsatte for erosjon, selv om det sjelden regner i Al-Ula.) Likevel er det spennende å utforske de trange smugene, og fra en liten høyde får man fin utsikt over området. Gamlebyen er forøvrig helt bilfri. Besøkende blir nødt til å parkere i utkanten og ta (gratis) shuttlebusser inn til gågaten.
Det meste av gamlebyen er ikke restaurert
Det mest kjente kulturminnet i området er Hegra (Mada’in Salih), som står på UNESCOs verdensarvliste. I motsetning til Petra, som i praksis var ukjent for omverdenen frem til 1800-tallet, har Hegra vært kjent for reisende, pilegrimer og lokale myndigheter gjennom historien. Stedet fikk fornyet oppmerksomhet under byggingen av Hejaz-jernbanen tidlig på 1900-tallet, da det ble kartlagt og dokumentert mer systematisk.
Gravkammere i Hegra
I Hegra finnes over hundre monumentale gravkamre hugget direkte inn i fjellet av nabateerne for rundt 2000 år siden. Boligene fra samme periode er derimot forsvunnet, ettersom de var bygget av leire og gradvis er brutt ned av vær og vind. Denne prosessen illustreres også av hvordan deler av gamlebyen har forfalt på (relativt) kort tid.
Gravkammere i Hegra
Hegra minner naturlig nok om Petra, selv om Petra oppleves som noe mer imponerende. En fordel med Hegra er imidlertid det lave besøkstallet. Der Petra til tider er tettpakket av turister, får man her ofte opplevelsen nesten for seg selv. En ulempe er riktignok at besøket må skje på en guidet tur (varighet ca tre timer), hvor man fraktes rundt mellom ulike gravanlegg og har (i motsetning til Petra) begrensede muligheter for selvstendig utforskning. Til tross for det relativt lave besøkstallet bør billetter bestilles på forhånd via nettsidene. Prisen ligger på rundt 90 SAR (omtrent 250 kroner), vesentlig billigere enn Petra som har blitt latterlig dyrt.
Gravkammere i Hegra
Det finnes også kulturminner fra tiden før nabateerne. I nærheten av gamlebyen ligger Dadan og Jabal Ikmah. Dadan er en flere tusen år gammel by med rester av templer, bystruktur og gravkamre. Jabal Ikmah omtales gjerne som et “utendørs bibliotek”, med hundrevis av inskripsjoner og helleristninger på ulike gamle nordarabiske språk. Også her må man bli med på guidet tur (ca. 60 SAR, rundt to timer totalt). For de fleste vil disse stedene likevel fremstå som vesentlig mindre spektakulære enn Hegra.
Fine fjellformasjoner
Det er mye annet å gjøre i Al-Ula området, men det er nesten en nødvendighet å ha egen bil. I teorien kan riktignok også alle stedene nås på sykkel og hele området er faktisk tilrettelagt med helt nye sykkelstier. Det kan imidlertid bli en varm fornøyelse det meste av året, noe som sikkert er grunnen til at jeg ikke så en eneste syklist under mitt opphold. Har man allikevel lyst til å sykle, så finnes det sykkelutleie i Al-Ula, men det er utrolig nok dyrere enn å leie bil.
Fine sykkelveier, men få syklister
På en rundtur i området er det mye å oppdage, og noe av det mest givende er å stoppe tilfeldig underveis og utforske landskapet til fots. Særlig fjellformasjonene er imponerende. Et av de mest fotograferte motivene er Elephant Rock, en stor sandsteinsklippe som gjennom millioner av år er formet av vind og erosjon til en tydelig elefantlignende silhuett. Området er tilrettelagt med sitteplasser og enkel servering, og er spesielt populært ved solnedgang.
Elephant Rock
Et veldig spesielt bygg er Maraya konserthallen midt ute i ørkenen. Bygningen er kledd i speil og går nesten i ett med omgivelsene, noe som gjør den overraskende vanskelig å få øye på. Turister kan få en guidet tur av innsiden for 95 SAR, men dette er altfor mye penger for et bygg som er mest interessant utenfra. På veien inn til Maraya må man forbi to vaktposter. Vaktene virket ikke spesielt begeistret for besøkende uten reservasjon, men ved å late som man har det kommer man nær nok til å få sett konserthallen gratis fra utsiden.
Maraya konserthallen kan være vanskelig å få øye på.
Til solnedgang bør man dra til Harrat, et fjellplatå med fantastisk utsikt over Al-Ula og fjellene rundt. (Veien opp er ekstremt bratt så jeg anbefaler ikke å sykle dit). Det har blitt et populært samlingssted, både for turister og lokale. Det er satt opp sofaer slik at man virkelig kan slappe av og nyte solnedgangen. Alt er helt gratis.
Fine fjellformasjoner
Den beste tiden å besøke Al-Ula er fra november til mars. I denne perioden er det akkurat passe varmt, som regel mellom 15 og 25 grader på dagtid. Det går helt greit å besøke resten av året også, men i juli og august blir det over 40 grader. Mitt besøk var i begynnelsen av oktober, med dagtemperaturer i overkant av 30 grader og svært behagelig etter solnedgang. Regn er svært sjelden og ikke noe man trenger å bekymre seg for.
Utsikt fra Harrat
Det moderne Al-Ula er en litt merkelig konstruksjon med flere mindre adskilte bysentre og noen kilometer med åpent landskap i mellom. Siden man i praksis må ha bil for å komme seg rundt i området så spiller det liten rolle hvor man bor. Overnatting finnes i alle prisklasser, fra eksklusive ørkenresorter (opp mot 10 000 kr / natt) til enkle leiligheter i den moderne byen fra ca 500 kr. Søk etter overnatting på Agoda.
Utsikt fra Harrat
For å komme til Al-Ula fra Jeddah eller Riyadh er det enklest å ta fly. Siden man uansett trenger bil for å komme rundt der, kan det også være et alternativ å kjøre. Men, vær oppmerksom på at det er store avstander i Saudi-Arabia. Man kan ikke besøke Al-Ula på dagstur fra de store byene. Søk etter flybilletter på Momondo.
