Kina er et enormt land med mye fantastisk natur. Blant annet finnes en rekke spektakulære fjellkjeder, fra verdens høyeste fjell i Tibet til flere mindre fjellkjeder over hele landet. Dette gir selvfølgelig mange gode muligheter for å gå fjelltur. I denne artikkelen har jeg laget en oversikt over aktuelle fjellturer i Kina, med en kort beskrivelse sammen med mine egne kommentarer og vurderinger.

Til tross for tittelen skal jeg ikke påstå at disse nødvendigvis er de aller beste turene i Kina. Rangering av fjellturer blir en subjektiv vurdering, avhengig av hvilke kriterier man legger vekt på. Dessuten har jeg ikke prøvd alle mulige fjellturer i Kina og kan bare snakke for de turene jeg faktisk har gjennomført. Det finnes derfor helt sikkert mange flotte turer jeg ikke har fått med meg (bruk gjerne kommentarfeltet hvis du har noen å anbefale), men jeg tror uansett de fleste vil bli fornøyde med de anbefalte turene.

Generelt om fjelltur i Kina

Ofte er det ganske annerledes å gå fjelltur i Kina enn i Norge. Mens man i Norge bare kan ta på seg ryggsekken og legge i vei er dette sjelden mulig i Kina. I motsetning til i Norge er kinesiske fjell ofte fryktelig bratte, så kineserne har laget trapper og betongstier for å kunne ta seg frem, gjerne på utsiden av rette fjellvegger. Dette er åpenbart et inngrep i naturen, men på den andre siden ville det ellers vært helt umulig for andre enn fjellklatrere å komme frem. Videre er fjellet vanligvis designert som nasjonalpark (eller lignende) og man må betale dyrt for å komme inn, gjerne flere hundre kroner (men dette har samtidig fordelen at mange av de lokale turistene trolig skremmes bort). Enda dyrere blir det hvis man benytter seg av gondolbaner eller stolheiser for å fraktes oppover i fjellet.

Fjelltur i Kina har dessuten potensiale til å bli en litt frustrerende opplevelse da kinesere har en helt annen fjellkultur enn nordmenn. For mange kinesere er den største gleden å være sammen i en stor gruppe og markere fellesskapet ved kontinuerlig å hyle og skrike til hverandre. Selv høyt oppe i fjellet kan man oppleve store kinesiske turgrupper, ledet av en guide som kontinuerlig kakler i en støyende megafon for å informere om aktuelle fotomotiv hvor turistene kan bruke selfie-stengene sine. Mange kinesere ser det dessuten som helt naturlig å spille høy musikk på mobilen under vandring i fjellet og ved ankomst til et utsiktspunkt eller en topp så markeres dette med enda høyere brøling enn til vanlig.

Denne oppførselen kan høres forferdelig ut for nordmenn som er ute etter å oppleve harmoni med naturen. Men, i praksis er problemet ikke så altfor stort. Kineserne klumper seg nemlig ofte sammen på steder som ikke nødvendigvis er så interessante for utlendinger, typisk i nærheten av gondolbanen. Kinesiske jenter går dessuten gjerne på fjelltur i høyhælte sko, uten proviant og bare med en handlepose fra Gucci, smarttelefon og en selfiestang. Disse er helt avhengige av god mobildekning for å umiddelbart kunne dele selfiene sine på WeChat (en slags kinesisk Facebook, dog langt mer avansert). Det sier seg selv at disse ikke kommer så veldig langt bort fra gondolbanen. Ofte trenger man derfor bare å fjerne seg noen hundre meter for å oppleve fred og ro.  

På kartet under har jeg plottet inn posisjonen på alle fjellene som kommer til å nevnes i artikkelen. Noen av fjellene har jeg tidligere skrevet fullstendige artikler om og jeg linker da til disse for utfyllende informasjon. Overskriften er da klikkbar og fører til den aktuelle artikkelen.

Xiang Shan (Fragrant Hills) og Baiwang Shan, Beijing

Disse to fjellområdene ligger faktisk i utkanten av hovedstaden Beijing, ikke så langt fra Sommerpalasset, og er generelt lett tilgjengelige. Xiang Shan har den høyeste toppen på 557 meter, så det er ikke akkurat spektakulære fjell, men en tur dit kan allikevel gi en fin avveksling fra trafikken, folkemengdene og støyen i Beijing. Det går forskjellige turstier rundt i begge områdene og i tillegg har Xiang Shan en stolheis opp på den høyeste toppen. Baiwang Shan har færre besøkende enn Xiang Shan men normalt er det ikke overveldende noen av stedene. Mest populære er områdene i oktober når bladene på trærne får flotte høstfarger. På satellittbilder ser forøvrig disse to parkene ut til å være forbundet av et skog- og fjellområde og det kan tenkes at det er mulig å gå lengre turer mellom dem. Imidlertid ville det heller ikke overraske meg om kineserne har satt opp noen barrierer som gjør dette umulig. Det finnes forøvrig flere slike fjellparker i nærheten av Beijing, men de to som nevnes her er lettest å besøke.

Lu Shan, Jianxi

Lu Shan ligger i Jianxi provinsen, ikke så altfor langt fra storbyen Wuhan. I Kina er fjellet særlig kjent for at mange viktige politiske møter har funnet sted her, både under Mao og Chiang Kai-shek. Lu Shan har mange topper, men ingen veldig høye og det høyeste punktet er på bare 1474 meter. Det meste av infrastrukturen for besøkende finnes i turistbyen Guling på omtrent på 1000 meters høyde, så det er vanlig å bruke denne som base for å utforske fjellet. Her finnes det hoteller, restauranter og suvenirbutikker i store mengder.

Lu Shan er populært blant kinesiske turister men mottar relativt få vestlige besøkende. Det er faktisk ikke tilrettelagt for utlendinger i det hele tatt og er derfor ikke det enkleste stedet for vestlige turister å besøke. Mitt eget besøk var dårlig forberedt og ble rimelig mislykket. Ingen engelsktalende var mulig å finne og noe forståelig kart over aktuelle turstier i fjellet var umulig å oppdrive. Mitt inntrykk var at de lokale turistene stort sett ble kjørt rundt til forskjellige “scenic points” for å ta selfier. Mine forsøk på å spasere på tilfeldige stier fra Guling førte bare til at jeg endte opp i klynger med hus, bortsett fra en sti som førte til et militært område med adgang forbudt. Dagen etter kom det et kolossalt regnvær som gjorde det umulig å utforske noe mer, og da tenkte jeg at det fikk være nok av Lu Shan. Det kan godt tenkes at området har mer å by på (svært sannsynlig), men det er trolig nødvendig å forberede seg godt. Mangelen på relevant (engelsk) informasjon på nettet gjør imidlertid at dette er lettere sagt enn gjort.  

Tai Shan, Shandong

Tai Shan ligger i Shandong-provinsen, en kort tur med lyntog sørover fra Beijing. Tai Shan har ikke ekstremt dramatisk natur sammenlignet med mange andre kinesiske fjell og det er først og fremst den religiøse betydningen som er viktig. I følge kinesisk mytologi ble fjellet nemlig dannet av hodet til Pan Gu, det første levende vesen og skaperen av alt. Derfor er Tai Shan Kinas helligste fjell og hvis man bestiger det så skal man leve til man blir hundre år. Templene på fjellet har vært pilegrimsmål i to tusen år og fjellet er i dag et av verdens mest besøkte, men kineserne utgjør sikkert 99% av de tilreisende. Totalt skal det finnes 22 templer, mange porter, paviljonger og over tusen inskripsjoner på fjellet.

Turen opp består i all hovedsak av trappegåing og stien blir brattere og brattere desto høyere man kommer. Totalt må man beregne rundt 4-5 timer på å spasere opp fra bunnen. Man kan imidlertid “jukse” ved å ta buss opp til en parkeringsplass omtrent halvveis og/eller gondolbane til topps derfra. Utsikten fra toppen er fin, men neppe det mest spektakulære man har sett og ødelegges dessuten ofte av smog (det er tross alt Kina). Dette er altså ikke den beste fjellturen for naturopplevelser, men har man interesse for kinesisk mytologi vil man finne mye spennende på Tai Shan.   

Wutai Shan, Shanxi

Wutai Shan ligger i Shanxi-provinsen omtrent tre hundre kilometer sørvest for Beijing. Dette er et av Kinas fire hellige buddhistiske fjell og mottar mange (kinesiske) besøkende som først og fremst har religiøse eller kulturelle interesser. I landsbyen Taihuai (ofte kalt bare Wutai Shan) og omegn finnes det nemlig over femti buddhistiske templer. Her er det altså mye å se selv om man har null interesse av å gå i fjellet. Jeg anbefaler derfor å sette av minst en dag til å utforske de forskjellige templene som ligger både i selve Taihuai og oppover i fjellsidene. Landsbyen er forøvrig spesielt atmosfærisk på kvelden når det det samme buddhistiske mantraet spilles overalt hvor man går.

Taihuai ligger nede i en dal og omringes av gress- og skogkledde fjell på alle kanter, men selv om det er et fint naturområde er det ikke tilrettelagt for fjelltur i det hele tatt. Det finnes ingen merkede turstier og noe brukbart kart klarte i hvert fall ikke jeg å oppdrive. Ingen snakker heller engelsk. Derfor blir man rett og slett nødt til å prøve seg frem, noe som heldigvis ikke er altfor vanskelig siden området er relativt oversiktlig. Beveger man seg litt utenfor landsbyen så finner man ganske sikkert en sti å følge oppover de forskjellige fjellsidene. Den spredte vegetasjonen gjør dessuten at det mange steder er mulig å gå uten sti. En fordel med den manglende tilretteleggingen for turgåere er forøvrig at man ikke kommer til å treffe en eneste kineser når man er ute og går (bortsett fra kanskje noen munker hvis man passerer et avsidesliggende tempel eller kloster).

Mitt besøke i Wutai Shan var i 2010. I ettertid har de åpnet en ny flyplass og jeg vet ikke hvordan dette har innvirket på stedet. Det kan tenkes at turistmengdene har økt betydelig, men disse turistene kommer uansett neppe for å gå fjelltur.

Lao Shan, Shandong

Lao Shan er en fjellkjede i Shandong-provinsen, litt øst for storbyen Qingdao. Den utmerker seg ved å være et av få fjellområder i Kina som ligger ved kysten. Videre regnes fjellet som et av fødestedene for taoismen og har dermed en viktig kulturell betydning. I tillegg til vakkert landskap finnes det derfor en god del templer oppe på fjellet. Til tross for dette er ikke turisttilstrømningen så veldig stor til Kina å være.

I likhet med de fleste kinesiske fjell er det også på Lao Shan trappegåing som gjelder. Under mitt besøk i 2008 var det mest praktisk å reise til fjellet på en organisert tur. Det stod turbusser i Qingdao som kjørte til fjellet og så fikk man 4 timer på egenhånd. Nå ser det imidlertid ut til å finnes flere aktuelle busslinjer som kjører til forskjellige innganger. Hele nasjonalparken dekker et svært stort område men jeg er usikker på hvor stort nettverket av stier er. Det virket imidlertid å være betydelig mer enn hva man fikk gått på 4 timer og selv om det var tåkete under mitt besøk fikk jeg veldig positivt inntrykk av fjellet. Blant annet syntes jeg en av formasjonene så ut som en hundevalp og ble veldig glad da den viste seg å hete “Heavenly dog rock”.

Song Shan, Henan

Song Shan ligger i Henan-provinsen i nærheten av byen Dengfeng, ikke så langt fra storbyen og jernbaneknutepunktet Zhengzhou. Langt mer berømt enn selve fjellet er Shaolin-klosteret, det såkalte “Kungfu-klosteret” hvor buddhistiske munker bedriver kampsporten Kungfu. Dette klosteret er blitt ganske kommersialisert og turistifisert (kinesiske turister) men er uansett verd å ta med seg. På samme området ligger dessuten den såkalte Pagodeskogen med flere hundre pagoder, egentlig en gravplass for munker men uansett et artig sted å gå rundt.

Selve fjellet Song Shan er bratt og dramatisk. Fra bunnen går det henholdsvis en stolheis og en gondolbane opp til to forskjellige punkter i fjellet. Ved endepunktet for stolheisen fortsetter det en sti oppover i fjellet, men denne blir fort i svært dårlig stand. Etter rundt en halvtime konkluderte jeg med at det var for farlig å gå videre, så ikke godt å vite hvor den ender opp. Fra gondolbanens endepunkt går det derimot en “typisk kinesisk” sti langs og delvis på utsiden av den stupbratte fjellsiden. Stien er ganske spektakulær og ender opp i et kloster etter ca. halvannen time.

Jeg vet ikke om det er mulig å gå videre fra klosteret da jeg snudde ved en hengebro rett i forkant. Folk med høydeskrekk kan bare glemme å over denne broen for det må ha vært bortimot tusen meter rett ned og broen svaiet ganske voldsomt når man gikk ut på den. I mitt tilfelle var det dessuten en gal munk som bedrev gymnastikk midt på broen slik at den svaiet mer enn den burde. Gondolbanen er heller ikke noe for folk med høydeskrekk, for den passerer over en dal hvor det er mange hundre meter ned. Alternativt kan man droppe gondolbanen og følge en sti gjennom skogen i et par timer. Jeg vil imidlertid ikke anbefale dette for stien går blant trær og det er nesten ingen utsikt.

Huang Shan, Anhui

Huang Shan ligger i Anhui-provinsen og er utvilsomt en av perlene blant Kinas fjell. Landskapet her er ganske fantastisk med bratte fjellsider, merkelige fjellformasjoner og trær som gror på umulige steder. Svært mange av de typiske fjellmaleriene man kan se i Kina er basert på Huang Shan og filmen Avatar skal også ha hentet inspirasjon derfra. Naturlig nok har fjellet blitt et populært turistmål (for kinesere), men i praksis er ikke dette noe veldig stort problem så lenge man bare beveger seg litt bort fra gondolbanen.

Fjellområdet er ganske stort og har et omfattende nettverk av turstier som man trenger flere dager på å utforske. Stiene går veldig mye opp og ned, så selv en kort avstand på kartet kan ta lang tid og man bør være forberedt på mye trappegåing. Det finnes et par hoteller oppe på fjellet og jeg anbefaler å overnatte der ved besøk over flere dager. Selv om prisene er relativt høye så har man da fordelen av å kunne starte tidlig, oppleve soloppgangen fra fjelltoppen og få store deler av fjellet “for seg selv” en stund. Uansett hva man gjør så bør man i hvert fall ta en av gondolbanene opp på toppen og starte turen derfra, i stedet for å slite i trappene i timesvis uten nevneverdig utsikt.

Qiyun Shan, Anhui

Qiyun Shan er et av de fire hellige taoistiske fjellene i Kina. Det ligger bare rundt 50 kilometer fra Huang Shan og den høyeste toppen er ikke på mer enn 585 meter. Strengt tatt er det ikke mulig å gå noen skikkelig fjelltur der, men det er uansett vel verd å ta med seg hvis man allikevel er i området for å gå tur på Huang Shan. Til Qiyun Shan kommer man først og fremst for å oppleve atmosfæren med alle de taoistiske grottene og templene. Oppe i fjellet ligger dessuten en liten idyllisk landsby hvor det finnes en del restauranter og selvfølgelig suvenirbutikker. Fjellet er en enkel dagstur fra den trivelige byen Tunxi som alle besøkende til Huang Shan kommer innom.

Sanqing Shan, Jianxi

Sanqing Shan ligger i Jianxi-provinsen og er såpass nærme Huangshan i Anhui at man lett kan besøke begge to på samme turen. (Midt i mellom ligger forøvrig den utrolig idylliske landsbyen Xiao Likeng som man definitivt bør få med seg.) Landskapet på Sanqingshan minner ganske mye om Huang Shan, men dekker et mindre område slik at man har mulighet til å se det meste i løpet av en (lang) dag. I tillegg finnes det færre turister her enn på Huangshan, selv om det ikke akkurat er noe “uoppdaget” sted.

Sanqing Shan er nok et taoistisk fjell, men det taoistiske nærværet er ikke så veldig synlig. Det ene tempelet som finnes ligger dessuten litt i utkanten av nettverket av stier. Fjellturen vil bestå av mye trapper og en del skumle partier hvor gangveien går på utsiden av fjellveggen med mange hundre meter rett ned. Folk med høydeskrekk bør unngå disse stedene. Den beste måten å besøke fjellet på er å overnatte i en av byene som har vokst frem i bunnen av de to gondolbanene og stå tidlig opp for å reise opp på fjellet før de fleste turistene ankommer. Da får man hele fjellet nesten for seg selv en stund.  

Qingcheng Shan, Sichuan

Qingcheng Shan er et taoistisk fjell i nærheten av storbyen Chengdu i Sichuan-provinsen. Det er en lett dagstur fra Chengdu, særlig etter at man åpnet en ny lyntog-linje nesten helt frem til fjellet. Toppen er på 1600 meter og det er ikke noe problem å gå opp og ned i løpet av en dag. Fjellet er imidlertid skogdekket og utsikten er derfor sjelden noe å skrive hjem om, bortsett fra på et fåtall steder hvor stien er veldig smal og det er bratt ned. Som vanlig med taoistiske fjell er det en del templer, paviljonger og huler oppe på fjellet. Qingcheng Shan er ikke noe man bygger ferien sin rundt men er en fin avveksling fra storbyen Chengdu.

Zhangjiajie, Hunan

Zhangjiajie Nasjonalpark i Hunan-provinsen har trolig det aller mest spektakulære landskapet i hele Kina. Mange av de andre områdene har spisse og bratte fjell men ingen i så store mengder som Zhangjiajie. Nesten overalt hvor man snur seg er det spektakulære formasjoner. Høydepunktet er trolig å besøke forskjellige platåer og skue ned på “skogen” av klipper som stikker opp nedenfra. Kineserne har selvsagt gitt fantasifulle navn til de fleste formasjonene, blant annes finnes “den himmelske hund som spiser månen” og mye annet. På de fleste platåene kan man gå en rundtur og nyte utsikten i flere retninger.

Det finnes en rekke forskjellige gondolbaner og heiser for å komme opp på platåene, men det er også mulig å gå til fots. Hvis man gjør det, så føles det hele mer som en “ordentlig” fjelltur og man vil ikke møte så mange kinesere. Man kan bli skremt av det enorme antallet kinesiske turister ved inngangen til nasjonalparken, men siden området er såpass stort så tynnes det ut etter hvert og blir ikke det helt store problemet. Det skal dog sies at for “skikkelige” fjellturer er nok Huang Shan mer interessant, selv om landskapet er enda mer spektakulært i Zhangjiajie.  Nylig (august 2016) har de forøvrig åpnet verdens lengste glassbro i Zhangjiajie. Den er neppe noe for folk med høydeskrekk.  

Tianmen Shan, Hunan

Tianmen Shan (Himmelportenfjellet) ligger rett i nærheten av Zhangjiajie og er et område man typisk besøker sammen med dette. Tianmen Shan er først og fremst kjent for Himmelporten, et gigantisk hull i fjellet som er dannet på naturlig vis og som gir fjellet en meget spesiell silhuett. Dette er imidlertid ikke stedet for å gå “skikkelig fjelltur”, slik nordmenn ofte tenker seg det. For eksempel er det umulig å bestige fjellet til fots, så reisen opp foregår enten med en av verdens lengste gondolbaner eller med buss langs en svært dramatisk bilvei med 99 svinger opp til Himmelporten.

Oppe på fjellplatået er det diverse stier man kan følge, hvorav de fleste er laget i betong og henger på utsiden av fjellet. Det kan være nervepirrende for noen og enhver med nærmere tusen meter rett ned, særlig to korte strekninger hvor stiene har glassbunn (det koster litt ekstra å gå der). Tian Shan er dessuten et av fjellene i Kina hvor det ikke er så enkelt å unngå de lokale turistene. Området med stier er relativt lite og nesten alle går derfor omtrent samme rundtur oppe på fjellet. Fjellet er allikevel såpass spesielt at man ikke bør la seg skremme bort av dette.

Cang Shan, Yunnan

Cang Shan er en lang fjellkjede som ligger rett ovenfor byen Dali i Yunnan-provinsen. Den har en rekke topper hvorav den høyeste er på 4122 meter. Man kan enten ta en av flere gondolbaner opp på fjellet eller spasere hele veien fra Dali. Fra toppen av den nederste gondolbanen går det en sti (“Jade Belt Road”) bortover langs fjellsiden. Denne er helt uten stigning så det er ikke akkurat noen stor utfordring. Det er en behagelig spasertur uten veldig mange turister, men dessverre er utsikten i all hovedsak dekket av trær. Bare på bestemte utsiktspunkter er det noe å se, men der har man til gjengjeld flott utsikt over Dali og innsjøen Erhai.

En mulighet er å gå denne stien til ende og ta en annen gondolbane ned. I tillegg kan man ta en tredje gondolbane (dyr!) enda høyere opp i fjellet.  Dette har jeg ikke prøvd selv da det var tåke og ingen utsikt der oppe under mitt besøk, men det kan tenkes at på klare dager så er utsikten enda mer spektakulær fra toppen.

Tigersprangkløften, Yunnan

Tigersprangkløften (Tiger Leaping Gorge) i Yunnan-provinsen er en dyp kløft hvor begynnelsen av Yangtze-elven flyter gjennom. På den ene siden finnes det fjell på 5600 meter og på andre siden går en tursti gjennom kløften. Turen langs denne stien er trolig den beste fjellturen i Kina (og kanskje noe sted i verden) og er hva nordmenn ville ha kalt en “ordentlig” fjelltur. Her finnes ingen kunstige trapper, knapt noen andre turister (utrolig nok) og utsikten er rett og slett fantastisk i et utrolig flott og variert landskap.   

Det er mulig å gå hele turen på en dag men de fleste bruker to dager, noen tre. Underveis passerer man gjennom et par landsbyer hvor det finnes både restauranter og flere komfortable og billige overnattingsalternativer. Tiger Leaping Gorge er heller ikke noen spesielt krevende tur. Etter å ha gjort unna noen hundre meters oppstigning i begynnelsen så går stien enten rett frem eller slakt nedover resten av veien (hvis man ikke går motsatt retning). Personlig syntes jeg dessuten at landskapet var så vakkert at det ikke kostet meg noen som helst energi å gå der, og jeg er i helt normal form.

Turen kan gåes hele året men man bør se an været før man legger i vei. I regnvær tror jeg deler av stien kan bli glatt og gjørmete og utsikten vil dessuten være begrenset. Mot slutten av turen passerer man dessuten gjennom en foss, noe jeg tipper kan være ganske skummelt og potensielt farlig i dårlig vær (i fint vær er det null problem, man blir ikke våt en gang).

Oppsummering

Som vi ser har Kina mange forskjellige typer fjellturer man kan gå, avhengig av hva slags opplevelse man er ute etter (og jeg har bare nevnt en brøkdel av mulighetene). For en skikkelig tur av “norsk type” er Tiger Leaping Gorge helt klart å anbefale. For enkel rekreasjon og å slippe unna storbyen når man er i Beijing har man Xiang shan og Baiwang shan. For de aller flotteste formasjonene fjellformasjonene har man Zhangjiajie, hvor man selv bestemmer om man vil “gå tur” eller bare ta det med ro og nyte utsikten. For klassiske “kinesiske fjellturer” så er Huang Shan, Sanqing Shan (eller begge) og Song Shan gode alternativer.  Er man interessert i buddhismen, taoismen og gamle kinesiske tradisjoner så er Tai Shan, Song Shan, Qiyun Shan og Qingcheng Shan gode opsjoner.