Si Phan Don (“4000 øyer”), er et område helt sør i Laos der Mekongelven deler seg opp i et stort antall øyer og sandbanker nær grensen til Kambodsja. Stedet ble først populært blant backpackere på grunn av sitt rolige tempo og vakre landskap. Senere har alle slags turister funnet veien dit, men (i motsetning til mange andre steder) har området allikevel klart å bevare sin opprinnelige sjarm. 

Selv om navnet betyr «fire tusen øyer» skal tallet ikke tas bokstavelig. Antall øyer varierer hele tiden med vannstanden i Mekong. I regntiden stiger vannstanden kraftig, og mange av øyene forsvinner helt eller delvis under vann, mens det i tørketiden dukker opp langt flere småøyer og sandbanker. 

Bare et fåtall av øyene er bebodd, herunder spesielt Don Det, Don Khon, og i mindre grad Don Khong, hvor nesten all turistinfrastrukturen finnes. Turister kommer først og fremst for rekreasjon, men Si Phan Don har faktisk en interessant historie fra kolonitiden. På slutten av 1800-tallet hadde nemlig den franske kolonimakten planer om å bruke Mekong som en transportvei fra Vietnam og Kambodsja og helt opp til Kina. Men, et problem var de enorme strykene og fossene ved Si Phan Don som gjorde vanlig elvetrafikk umulig. 

For å løse dette bygde franskmennene en smalsporet jernbane mellom Don Det og Don Khon rundt år 1900. Banen var bare noen få kilometer lang, men hadde stor praktisk betydning. Båter sørfra ble tømt nedenfor fossene og lasten ble transportert med tog over øyene. Først brukte man enkle vogner som ble skjøvet manuelt over skinnene, senere kom små damplokomotiver. Ved jernbanens endepunkt ble alt lastet om bord i nye båter på den roligere delen av Mekong nord for strykene. 

Så, hva er det finne på for turister i området i dag? Vel, hvis formålet er rekreasjon så er det ikke nødvendig å gjøre så veldig mye. Mange turister er fornøyde med å ligge i hengekøye på verandaen sin og skue utover Mekong. Det er faktisk noe eget avslappende ved å observere dagliglivet på elven gå sin rolige gang. 

Turister som ønsker en mer aktiv ferie har flere muligheter. Det mest naturlige er å utforske øyene, særlig Don Det og Don Khon. Utenfor de turistpregede områdene med hoteller og restauranter virker det som turismen har hatt minimal innvirkning på dagliglivet. Her finner man landsbyliv, små templer og rismarker der lokalbefolkningen fortsatt arbeider på tradisjonelt vis. 

Sykkel er den mest praktiske måten å komme seg rundt på, selv om øyene ikke er større enn at det også er mulig å gå nesten overalt. De fleste overnattingssteder tilbyr sykler til leie eller utlån, og de flate veiene egner seg svært godt for sykling. Mange steder sykler man langs traseen til den gamle franske jernbanen. Broen som forbinder Don Det og Don Khon er for eksempel en gammel fransk jernbanebro. Togskinnene er for lengst fjernet, men på Don Khon siden står det et gammelt lokomotiv og noen informasjonsplakater som et minne om historien. 

På en rundtur med sykkel er det særlig et par steder på Don Khon som er verdt å få med seg.  Helt sør på øya ligger den gamle franske havnen, hvor gods og passasjerer ble lastet om til jernbanen. Herfra kan man se over til Kambodsja på andre siden av Mekong. Det er imidlertid lite igjen av det franske havneanlegget, bortsett fra et gammelt lokomotiv og noen infoplakater om jernbanen. En delfinskulptur minner samtidig om at området tidligere var kjent for sine sjeldne Irrawaddy-delfiner. Dessverre døde den siste delfinen her i 2022, og i dag finnes arten bare i området rundt Kratie i Kambodsja, litt lenger nedover elven.

Det er to fosser på hver side av Don Khon man bør få med seg: Li Phi Somphapit og Khon Pa Soi. Når man ser disse, er det lett å forstå hvorfor det var så vanskelig for båttrafikken å komme forbi. Begge steder presses enorme vannmasser gjennom trange passasjer mellom klipper og småøyer, og elven blir til et kaotisk landskap av fosser, virvler og stryk. Ved Khon Pa Soi er det særlig interessant å observere lokale fiskere stå midt ute i strykene å fiske. Det ser ganske livsfarlig ut. Inngangsbilletten er billig, 20 000 kip (ca 9 kroner).  

Li Phi Somphapit er enda større og her har man bygget et nettverk av flere gangbroer og utsiktsplattformer slik at turister virkelig kan oppleve vannmassenes kraft på nært hold. Det koster 33 000 kip (ca. 14 kroner) å komme inn på området, men for å komme ut på gangbroene må man ut med 250 000 kip (ca. 105 kroner) i tillegg. Ganske dyrt til Laos å være, men allikevel noe man bør ta seg råd til. Det finnes mange flere fosser, men ikke på disse øyene. Khone Phapheng er den aller største fossen (målt i vannføring), men for å se den må man først innom fastlandet. 

Naturlig nok, når man befinner seg omgitt av vann, så finnes det turoperatører som tilbyr kajakkturer. En heldags kajakktur koster rundt 250 kroner og inkluderer padling både i rolig vann og ned et par enkle stryk. Underveis har man lunsjpause på en sandbanke i elven med anledning for svømming og til slutt blir man fraktet til Khone Phapheng (ikke for å padle ned!).  

Si Phan Don er relativt enkelt å komme seg til, men reisen kan ta litt tid avhengig av hvor man kommer fra. Nærmeste flyplass ligger i Pakse, ca 200 kilometer lenger oppe langs elven, men det går nesten ingen fly dit. For å komme til Pakse fra Bangkok er det enklest å fly til Ubon Ratchathani i Thailand og ta buss over til Pakse (to daglige avganger). Fra Pakse går det relativt ofte (mini)busser ned til Si Phan Don. Man kan også ankomme med buss fra Kambodsja, faktisk helt fra Phnom Penh, men det er en lang busstur. Bussene går til Ban Nakasong på fastlandet, hvorfra man må ta båt over til Don Det. Båtturen tar ca 15 minutter og koster rundt 10 kroner (ofte inkludert i bussprisen). Sjekk nettsiden 12goasia for rutetider og for å bestille billetter.

Dersom man har lyst på en liten utfordring og er glad i å sykle, så anbefaler jeg å leie sykkel i Pakse og sykle til Si Phan Don. Dette gir også muligheten til å få med seg noen severdigheter på veien, for eksempel Wat Phousalao og Vat Phou, som ellers ikke er så lett tilgjengelige. For normale syklister tar turen typisk tre dager og det er naturlig å overnatte i Champasak og Mounlapamok underveis. Bortsett fra en uasfaltert strekning på ca 25 kilometer nord for Mounlapamok, hvor det blir gjørmete i regnvær, er veien fin å sykle på. Mountain Bike Rental Pakse har fine sykler til utleie (200 000 kip / dag, ca 85 kroner), inkludert sykkeltasker og alt man måtte trenge på turen. 

Det finnes ingen minibanker på øyene og kortbetaling er heller ikke veldig vanlig. Laos er billig, selv for norske turister etter kronekollapsen, så det går ikke veldig mye penger under oppholdet, men det er uansett fornuftig å ta med seg tilstrekkelig kontanter. Hvis man skulle gå tom for penger under oppholdet er det imidlertid bare en kort tur med båt over til Ban Nakasong, hvor det finnes et par minibanker. 

Både Don Det og Don Khon har godt utvalg av hoteller og gjestehus. Mens det før var mest billige alternativer kan man nå få riktig god kvalitet, selv om den ypperste luksus fremdeles glimrer med sitt fravær. Uansett, for 2-300 kroner får man standard som de fleste vil være godt fornøyd med. Det spiller ikke så stor rolle om man bor på Don Det eller Don Khon. Sistnevnte er generelt litt roligere mens Don Det har flere spisesteder og hoteller. Søk etter overnatting hos Agoda.