Ingapirca er Ecuadors største ruiner fra Inka-sivilisasjonen og landets viktigste arkeologiske funnsted. Riktignok er Ingapirca betydelig mindre og i dårligere stand enn inkabyen Machu Picchu i nabolandet Peru, men det er uansett et fascinerende sted som er vel verd å besøke. Ikke bare er ruinene interessante i seg selv, men de befinner seg også i flotte omgivelser på 3160 meters høyde i Andesfjellene.
Ingapircas historie startet faktisk lenge før inkaene. Allerede på 700-tallet bosatte Cañarifolket seg i området og hovedstaden fikk navnet Hatun Cañar. Ikke før på 1400-tallet kom cañariene i kontakt med inkaene som da var i gang med å utvide riket sitt nordover. Etter litt innledende stridigheter, så fikk inkaene kontroll over cañariene, men i stedet for å utslette dem så inngikk de to folkegruppene en slags allianse og sameksisterte relativt fredelig en stund.
Inkaene tok over og utvidet Hatun Cañar som nå fikk navnet Ingapirca (som betyr Inkamuren). Cañariene adopterte inkaenes språk, men fikk ellers beholde deler av sin kultur. Idyllen varte imidlertid bare frem til de spanske conquistadorene ankom på 1500-tallet. Nå slo faktisk cañariene seg sammen med spanjolene for å bekjempe inkaene og oppnådde dermed senere en del privilegier under det spanske styret. Stridighetene førte dessverre til at de fleste av innbyggerne i Ingapirca ble drept og mye av byen ødelagt.
Ingapirca forfalt videre av at spanjolene brukte steiner derfra til kirkebygging, samt at lokale innbyggere også forsynte seg av ruinene ved behov. Til slutt var Ingapirca overgrodd og gikk i glemmeboken helt frem til våre dager da en bonde gjenoppdaget ruinene ved en tilfeldighet. På 1970-tallet satte myndighetene i gang arkeologiske utgravinger og restaurasjon av byen og i forbindelse med dette ble faktisk en del av de stjålne steinblokkene returnert.
Ruinene i Ingapirca stammer altså fra både inkaene og cañariene. Forskjellen er ganske åpenbar og interessant å legge merke til. Inkaene hogget nemlig ut og behandlet steinblokker med stor presisjon slik at de passet perfekt sammen. Inka-strukturene kunne dermed oppføres helt uten bruk av mørtel. Cañariene var derimot fornøyde så lenge steinblokkene passet sånn noenlunde sammen og var nødt til å bruke mørtel for at ting ikke skulle falle fra hverandre.
Den mest iøynefallende bygningen i Ingapirca er Soltemplet, som lett identifiseres som et inkabyggverk på måtene steinene er hogget ut og tilpasset hverandre. Inkaene tilba solen og templet var orientert slik at ved solverv falt solstrålene gjennom noen smale åpninger og lyste opp helligdommene på innsiden. Cañariene tilba i stedet månen og hadde et månetempel rett i nærheten, men dessverre står bare fundamentet igjen. Andre interessante ting etter cañariene er en rekke steiner med hull i som muligens er en slags månekalender.
Inngangsbilletten til Ingapirca koster bare 2$ og dette inkluderer også guidet omvisning på engelsk eller spansk. Besøkende får ikke lov til å gå utforske det arkeologiske området på egen hånd, men dette er forsåvidt like greit, for uten en guide så blir trolig utbyttet av å besøke Ingapirca relativt beskjedent. Omvisningen tar i underkant av en time.
Ingapirca ligger omtrent 60 kilometer nord for byen Cuenca og noen få kilometer øst for nord-sør hovedveien gjennom Ecuador. Det finnes en knøttliten moderne landsby ved samme navn i området, mens de nærmeste litt større byene er El Tambo og Cañar som ligger langs nevnte hovedvei. De færreste har behov for å tilbringe flere dager i Ingapirca, så mest vanlig er det å besøke ruinene på dagstur fra Cuenca.
Flere turoperatører i Cuenca tilbyr guidede turer til Ingapirca for rundt 50$, men det er veldig enkelt å ta turen på egenhånd og få samme opplevelse for totalt 9$. Fra bussterminalen i Cuenca går det lokalbuss (tur/retur 7$) helt frem til ruinene. Busstidene ser ut til å være tilpasset turister, med avgang fra Cuenca 0900 og retur fra Ingapirca 1300. (I tillegg til direktebussen kan man også ta buss til Cañar og bytte til en lokalbuss til Ingapirca). Med kjøretid på litt over to timer, får man halvannen time å tilbringe ved ruinene, noe som er tilstrekkelig til å få med seg den obligatoriske omvisningen.
Väldigt intressant och läsvärt med härliga bilder, tackar för tipsen även:).
Takk for hyggelig tilbakemelding!