Dubrovnik, Kroatia (2025)

Dubrovnik er Kroatias største turistattraksjon og har lenge vært et populært reisemål for nordmenn. Etter at verden oppdaget Dubrovnik (trolig mye takket være tv-serien “Game of trones”) har turisttilstrømningen blitt ganske voldsom. Den relativt lille gamlebyen er typisk tettpakket med turister og lokalinnbyggerne har i mange år klaget over såkalt “overturisme”. Dette har dessuten ført til et skyhøyt prisnivå på alt av turistattraksjoner, mat og overnatting. For turister med god råd er det allikevel mye interessant å se i Dubrovnik, til tross for omfattende “turistifisering”. Byen har en helt særegen stil, selv om man ser innflytelse fra mange andre steder, særlig Italia.

Utsikt mot gamlebyen i Dubrovnik

Utsikt mot gamlebyen i Dubrovnik

Med bare rundt 40 000 innbyggere er Dubrovnik ingen stor by. Men til tross for sin beskjedne størrelse har byen en turbulent historie. Det skal være indikasjoner på den første bosetningen kom på 600-tallet. I en lang periode (ca. 1358-1808) var Dubrovnik (da kjent som Ragusa) en nesten selvstendig bystat og rival til Venezia. Så kom Napoleon og innlemmet den i kongedømmet Italia. Men, Napoleon hadde ikke så lenge igjen før sitt fall, og etter det ble Dubrovnik underlagt Østerrike.

Utsikt over hovedgaten Stradun i gamlebyen

Utsikt over hovedgaten Stradun i gamlebyen

Etter første verdenskrig kom byen med i det jugoslaviske kongedømmet. I 1991 løsrev Kroatia seg fra Jugoslavia og ville ha med seg Dubrovnik. Dette var ikke populært hos Serbia/Montenegro som mente at Dubrovnik tilhørte dem. Dermed kom det til krigshandlinger i byen, men i dag er det heldigvis lite som minner om at 2/3 av gamlebyens bygninger fikk store eller mindre skader fra granater. Alt sammen er reparert og satt i stand i original stil.

Utsikt fra bymuren mot Fort Lovrijenac 

Utsikt fra bymuren mot Fort Lovrijenac

Gamlebyen er bare en liten del av Dubrovnik men er uansett byens største trekkplaster og stedet hvor turister vil tilbringe det aller meste av tiden sin. Dubrovnik ble forøvrig brukt til å representere hovedstaden King’s Landing i tv-serien Game of Thrones, som foregår i en fiktiv middelalderverden. Det finnes suvenirbutikker, kafeer og restauranter over hele byen, men særlig konsentrert rundt hovedgaten Stradun. Til tross for at Dubrovnik er sterkt preget av turistnæringen er den allikevel et fascinerende sted å utforske. Hele gamlebyen er dessuten bilfri noe som gjør det ekstra behagelig å spasere rundt.

Trangt smug i gamlebyen

Trangt smug i gamlebyen

Norske turister har vel neppe noe nært forhold til Dubrovniks gamle historie, men selv de med moderat historisk interesse vil finne mye fin arkitektur å se på. Gamlebyen er nemlig full av kirker, katedraler, klostere og andre historiske bygninger. Det viktigste bygget er kanskje Rector’s Palace, en gotisk renessansebygning, hvor Ragusa ble styrt fra i sin selvstendige periode. Nå inneholder palasset et bymusem. En annen viktig bygning er Sponza Palace som har hatt mange funksjoner gjennom tidene, men som nå huser statsarkivene. Byen er dessuten full av andre museer for de som ønsker å gå dypere inn i tingene.

Sponza Palace (bilde av Joanbanjo / Wikimedia Commons)

Sponza Palace (bilde av Joanbanjo / Wikimedia Commons)

Dersom man beveger seg litt vekk fra Stradun ser man at Dubrovnik faktisk er en “ordentlig” by hvor det bor folk. Den absolutt beste måten å få et overblikk er å spasere rundt byen på den godt bevarte bymuren. En rundtur er på ca. 2 kilometer og gir strålende utsikt over gamlebyen fra alle vinkler. Dessverre har dette blitt noe helt vanvittig dyrt, 40 euro (ca 470 NOK) i perioden mars-november, så man kan spørre seg om det er verd prisen. (Til sammenligning kostet det ca 70 NOK i 2012). Det skal riktignok sies at billetten også inkluderer Fort Lovrijenac, men allikevel er det enormt overpriset.

Hovedgaten Stradun sett fra bakkenivå

Hovedgaten Stradun sett fra bakkenivå

Området utenfor gamlebyen har ikke noen særlig historisk interesse. Det mest interessante er kanskje en liten øy som heter Lokrum, i sjøen noen hundre meter utenfor gamlebyen. Dit kan man ta ferje for å beskue Dubrovnik fra sjøsiden eller besøke klosteret og den botaniske hagen på øya. Øya ble dessuten også brukt i Game of Thrones. Dessverre er ferjen også blitt eksepsjonelt dyr, 27 euro (ca 315 NOK) for en tur som tar 10-15 minutter! (Til sammenligning var prisen ca 35 NOK i 2012). Det finnes et par strender i Dubrovnik, men som i resten av Kroatia er dette dessverre steinstrender og ikke sandstrender. Uansett er de populære om sommeren!

Utsikt over Dubrovnik med Lokrum i bakgrunnen

Utsikt over Dubrovnik med Lokrum i bakgrunnen

Prisnivået i Kroatia er generelt noe lavere enn i Norge, selv etter kollapsen av den norske kronen. Den store tilstrømningen av turister til Dubrovnik har imidlertid sørget for at byen har blitt ganske dyr (som vi har sett eksempler på tidligere i teksten). Et måltid mat på restaurant koster omtrent det samme som i Norge. Hotellene er også generelt nokså dyre og det finnes svært få av dem i gamlebyen. Det er veldig mange leiligheter til leie, men disse er sjelden spesielt billige. Søk etter overnatting hos Agoda.

På bymuren

På bymuren

Det ligger mange interessante steder rundt byen som man lett kan besøke med utgangspunkt i Dubrovnik. Innen Kroatia er småbyene Ston og Cavtat typiske reisemål, men også Kotor i Montenegro og Mostar i Bosnia-Hercegovina lar seg gjennomføre på en dagstur. Dersom man ikke har egen transport finnes det selskaper som tilbyr dagsturer.

Havnen i Dubrovnik

Havnen i Dubrovnik

Det er relativt gode flyforbindelser fra Norge til Dubrovnik. Norwegian har rute direkte fra Gardermoen og Ryanair har direkterute fra Torp. Ofte er billettene riktig billige, særlig hos Ryanair. En mulighet er dessuten å fly til Dubrovnik og hjem fra et annet sted, for eksempel Split, hvor både Norwegian, SAS og Croatia Airlines har rute. Søk hos Momondo etter de billigste flybillettene og beste forbindelsene.

Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2012, men er utvidet og oppdatert i juni 2025 med ny og relevant informasjon.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *