Baalbek, Libanon

Baalbek er en by i Bekaa-dalen, nordøst i Libanon, særlig kjent for sine arkeologiske fortidsminner. Her finnes noen av de best bevarte og mest imponerende ruinene fra Romerriket. Allikevel er turisttilstrømningen til Baalbek helt minimal, hvilket innebærer at det lille antallet besøkende får anledning til å utforske det arkeologiske området nesten helt på egen hånd. Større kulturell opplevelse skal man lete lenge etter.

Baalbek sett fra Venustemplet

Historie

Baalbek har en lang og turbulent historie. Det skal ha bodd mennesker i den fruktbare Bekaa-dalen i minst 11000 år. Etter hvert skal Fønikerne ha bygget et stort tempel i Baalbek og gjort stedet til et viktig pilgrimsmål. Etter at Aleksander den Store erobret området skiftet byen navn til Heliopolis (“Solbyen”), et navn som ble beholdt under romerne. I romertiden var det stor byggeaktivitet i Heliopolis og flesteparten av dagens ruiner stammer fra denne perioden. Romerne konstruerte blant annet en rekke overdådige templer til ære for gudene sine. Aller mest imponerende var Jupiters tempel, faktisk det største av sitt slag i hele Romerriket. 

Flotte dekorasjoner overalt

Etter innføringen av Kristendommen raserte dessverre romerne Jupitertemplet og brukte steinene til kirkebygging. På 600-tallet ble Baalbek inntatt av araberne som erstattet kirkene, med moskeer og gjorde det gamle tempelområdet om til en festning. Deretter fulgte en lang periode hvor Baalbek skiftet mellom forskjellige muslimske herskere. På 1200-tallet ble byen rasert av mongolene og senere har flere jordskjelv ført til ytterligere ødeleggelser. 

Da den tyske keiser Wilhelm II besøkte området på slutten av 1800-tallet var derfor Baalbek i svært dårlig forfatning. For å forbedre situasjonen sørget keiseren for at en gruppe tyske arkeologer startet utgravinger av ruinene. Senere har det blitt flere utgravinger og en del rekonstruksjon, men dessverre har uroligheter i området ofte gjort arbeidet vanskelig.

Baalbeks templer og museer

Ruinene av Baalbek befinner seg på en liten høyde, omkranset av den moderne byen og jordbruksland på hver sin side. Tatt i betraktning hvor mye Baalbek har vært i gjennom, så fremstår egentlig ganske mye som i forbausende god stand. Det arkeologiske området er ikke veldig stort, men jeg vil anslå at folk med historisk interesse allikevel trenger minst 3-4 timer for å se det ordentlig. (Hvis hovedmotivasjonen for å besøke Baalbek derimot er å ta selfier til Instagram, så holder det nok med en times tid.)

Baalbek inngang

Inngangen til Jupitertemplet

Jupitertemplet var en del av et større tempelkompleks og selv om lite står igjen av hovedtemplet så kan man lett forestille seg hvor imponerende det må ha vært i sine glansdager. Det første man ser etter å ha entret Baalbeks arkeologiske område er en bred trapp (ikke original) som fører opp til noe som minner om et tempel, men som egentlig bare er en slags inngangshall (“Propylaeum”) til Jupitertemplet. Bak inngangshallen følger en sekskantet forgård med noe uklart formål. Noen historikere tror at den ble brukt av tilreisende til å forberede seg på religiøse seremonier (skifte til passende klær etc). 

Torget foran Jupitertemplet

Torget foran Jupitertemplet

Rett fremfor ligger nå et større åpent torg med et slags alter eller tårn i midten. Det sentrale alteret ble trolig brukt av besøkende i religiøse offerseremonier og til å se inn i selve Jupitertemplet, hvor bare prestene hadde adgang. I storhetstiden var plassen omkranset av 128 søyler av egyptisk granitt, alle hentet fra Aswan i Egypt og fraktet til Baalbek på ukjent måte. Nå er det bare et fåtall søyler som fremdeles står oppreist. Til tross for det betydelige forfallet bør man ta seg god tid til å utforske torget. Mange av steinene som ligger spredt rundt omkring har nydelige utskjæringer og det finnes mye annet flott å se. 

Jupitertemplet

Restene av Jupitertemplet

På den andre siden av torget stod selve Jupitertemplet, men dessverre er det bare 6 søyler som står igjen i dag. Det er imidlertid ikke hvilke som helst søyler, for de er 30 meter høye og har en diameter på 2,50 meter. Man kan lett forestille seg hvor enormt Jupitertemplet må ha vært. 

Mindre iøynefallende, men ikke mindre interessant, er de gigantiske steinblokkene som utgjør Jupitertemplets fundament. Enkelte av dem veier opp mot tusen tonn, hvilket er det tidobbelte av pyramidesteinene i Egypt. Det er et mysterium for arkeologene hvordan romerne transporterte disse fra steinbruddet til templet. Ingenting av datidens kjente teknologi skulle nemlig være i stand til å flytte så massive steinblokker. Ei heller skjønner man hvordan steinene ble løftet opp og plassert på riktig sted etter ankomst. 

Bacchustemplet

Litt nedenfor Jupitertemplet ligger Baalbeks best bevarte tempel. Det var dedikert til vinguden Bacchus (tror man i hvert fall) og er mer eller mindre fullstendig intakt. Bacchustemplet er litt mindre enn Jupitertemplet, men allikevel større enn for eksempel Parthenon i Athen. Både på innsiden og utsiden finnes flotte dekorasjoner og i det hele tatt ser templet meget imponerende ut. I et tårn på utsiden av templet er det laget et to-etasjers museum med diverse sarkofager og funn fra den arabiske tidsalderen.  

Bacchustemplet

Etter Bacchustemplet er det naturlig å spasere gjennom tunnellen under Jupitertemplets torg, hvor det befinner seg et museum som gir mer historisk bakgrunn om Baalbek. Museet er faktisk ganske interessant med en del bilder fra tilstanden før og under de første utgravingene. Det bør samtidig nevnes at informasjonsplakatene som står rundt på det arkeologiske området faktisk er vel verd å lese (her har andre museer mye å lære). 

Venustemplet

Som en avslutning på besøket passer det å gå gjennom en liten undergang over til et tilstøtende område med ruiner av to andre templer. Av disse er Venustemplet i best stand. Det er riktignok mindre storslagent enn de andre templene, men har et relativt uvanlig sirkulært design og er vel verd å se nærmere på. I Romerrikets kristne periode ble templet brukt som kirke dedikert til Sankta Barbara, en martyr som levde på 200-tallet.   

Praktisk informasjon for å besøke Baalbek

Baalbek kan besøkes hele året, men på sommeren kan det bli fryktelig varmt. November er en perfekt måned med temperaturer litt i overkant av 20 grader. Inngangsbilletten til Baalbeks historiske område koster 15000 Libanesiske pund (ca 90-100 kroner). Ved inngangen finnes også guider som kan leies for rundt 200 kr/time. 

Inne i Bacchustemplet

Moderne Baalbek er en mellomstor by med rundt 80000 innbyggere, hvorav de fleste er muslimer. I tillegg til de romerske ruinene er byen også kjent som hovedkvarteret til Hizbollah, en bevegelse som regnes som en terrororganisjon av mange vestlige land. Nærværet av Hizbollah er veldig tydelig ved at gatene prydes med bevegelsens grønne og gule flagg og bilder av lederen Hassan Nasrallah. Byen virket imidlertid trygg nok å gå rundt i, men den inneholder ikke så veldig mye interessant for turister. Det finnes et godt utvalg av restauranter dersom man har blitt sulten etter å ha utforsket Baalbek. Enkelte av byens kvinner syntes forøvrig å være mer leddkledde enn man kanskje forventer i Hizbollah-hovedstaden.

Hizbollah

Plakater av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah gir en påminnelse om at Baalbek er Hizbollah-hovedstaden.

Baalbek ligger bare ca 85 kilometer fra Beirut, men å komme dit er ikke helt trivielt. Den enkleste måten er å bli med på en guidet tur fra Beirut. Ulempen er at dette er svindyrt, rundt 100$ for en dagstur. Prisen inkluderer riktignok lunsj og som regel også stopp på et par andre steder underveis. Et alternativ er å leie en taxi for en dag, hvilket koster godt over 100$, men hvis man er flere til å dele regningen blir det ikke så ille.

 

Det er mulig å reise til Baalbek med offentlig transport. Noen direkte forbindelse finnes ikke, men turen skal la seg gjennomføre med et bytte i Chtoura. Merk at libanesiske minibusser ikke følger en bestemt ruteplan, men venter med avgang til bussen er fylt opp av passasjerer. Dersom man har uflaks kan mye av dagen gå bort i venting og det dermed bli lite tid igjen til å besøke selve ruinene på en dagstur fra Beirut. Imidlertid finnes det et par hoteller i Baalbek dersom man får behov for å overnatte. 

Mest praktisk er det å reise til Baalbek med egen bil. Da har man også fleksibilitet til å stoppe på andre interessante steder underveis, hvilket det er mange av. Leiebil er faktisk overraskende billig i Libanon, gitt landets ellers skyhøye prisnivå. Velger man dette alternativet bør man imidlertid ha nervene under kontroll da trafikken i Libanon karakteriseres av villmannskjøring og total forakt for trafikkreglene.

Sikkerhet i Baalbek

Hovedgrunnen til at Libanon mottar så få turister er trolig at landet forbindes med krig, terror og elendighet. Det er derfor naturlig å spørre seg om det er trygt å reise til Baalbek og Libanon. Utenriksdepartementet skriver følgende i sitt reiseråd for Libanon: “Reiser og opphold som ikke er strengt nødvendige til Bekaa-dalen nord for Zahleh, med unntak av Baalbek by og hovedveien til Baalbek, frarådes.” Med andre ord skulle det være uproblematisk å besøke Baalbek. Situasjonen kan imidlertid endre seg fort, så man anbefales å skaffe seg oppdatert informasjon før reisen. (Mitt personlige inntrykk var forøvrig at Libanon virket veldig trygt, også i områder hvor UD fraråder å reise. Men slike anekdotiske observasjoner bør alltid tas med en klype salt.) 

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.