Simienfjellene, Etiopia

Simienfjellene ligger i den nordlige delen av Etiopia og er landets fremste naturattraksjon. Her finnes et nydelig landskap med bratte klippekanter og fjelltopper på over 4500 meter. I tillegg har fjellene et unikt dyre- og planteliv med flere arter som bare eksisterer i dette området. Alt dette bidrar til at fjelltur i Simienfjellene for mange er et av høydepunktene i Etiopia.  

Simienfjellene

Simienfjellene

Simienfjellene har sin opprinnelse fra et vulkanutbrudd for 20-30 millioner år siden. Under denne prosessen fløt store mengder lava opp fra jordens indre og størknet til et flere tusen meter tykt lag på overflaten. Senere har naturen gått sin gang og takket være erosjon og landheving har dagens meget spesielle landskap blitt dannet. Det hele kan minne om et stort høylandsplatå som enkelte steder er “revet” i biter med påfølgende bratte fjellsider, daler og klippekanter på over tusen meter. 

Foss

Høyt fossefall

Simienfjellene er designert som nasjonalpark og står faktisk også på Unescos verdensarvliste. Dette skyldes både den spesielle måten fjellene ble dannet på (bare Drakensberg i Sør-Afrika har oppstått på samme måte) og det eksotiske dyrelivet. Simienfjellene har nemlig et unikt dyreliv med blant flere utrydningstruede arter inkludert gelada, etiopisk steinbukk (finnes bare der) og etiopisk ulv. 

Gelada

Gelada får man garantert se

Alt ligger dermed til rette for spektakulære naturopplevelser under turgåing i Simienfjellene. Imidlertid er det et par ting som gjør fjelltur der litt mer tungvint enn mange andre steder. For det første kan man ikke bare legge i vei på egen hånd. Myndighetene krever nemlig at alle besøkende skal eskorteres av en “scout” (bevæpnet vakt). Dette er nok først og fremst et sysselsettingstiltak for lokalbefolkningen, og ikke en indikasjon på at det er veldig farlig inne i parken.

Scout

«Scout» (vakt med gevær) slipper man ikke unna

Nasjonalparkens hovedkvarter ligger i byen Debark, omtrent 20 kilometer fra inngangen til parken. Her er det mulig å ordne alle praktiske detaljer i forbindelse med besøket. Det helt nødvendige er å betale inngangsbilletten og leie en “scout” til turen. I tillegg er det en rekke andre ting som bør gjøres: Kjøpe inn mat og drikke for hele oppholdet (inkludert for vakten), leie eventuelt utstyr som man ikke selv har med seg (telt, sovepose etc), leie et muldyr for å slippe å bære forsyningene selv, ordne transport inn i parken etc.   

Planter

Mange spesielle planter

Det er altså relativt mange praktiske ting som skal ordnes. For enkelhets skyld velger de fleste turister å overlate dette til andre ved å delta på en gruppetur med guide, “scout” og kokk. Det vanligste startpunktet for slike turer er ikke Debark, men byen Gonder (ca 120 kilometer lenger sør). Her er det fullt av turoperatører som tilbyr mer eller mindre identiske opplegg. 

Dal

Standardturene til Simienfjellene er på 3-4 dager (2-3 netter), men dette kan tilpasses ønsker og behov. Operatørene kan til og med arrangere turer på flere uker for spesielt interesserte. For de fleste vanlige turister vil imidlertid en 3-dagers tur være tilstrekkelig til å bli kjent med naturen og dyrelivet i Simienfjellene. På lengre turer dekker man et større geografisk område, men variasjonen i landskap er såpass liten at mange vil føle at det ekstra utbyttet fra de ekstra dagene er beskjedent. Dagsturer til Simienfjellene fra Gonder er det forøvrig ingen vits i. Man rekker nesten ikke frem før man må snu og reise tilbake igjen.  

Landsby

En av de få landsbyene inne i parken

På en 4-dagers guidet tur fra Gonder, så starter første dag med transport til nasjonalparkens kontor i Debark, hvor guiden tar seg av de praktiske detaljene. Deretter kjører man oppover i fjellene til nasjonalparkens inngang og fortsetter et stykke videre inn i parken. Man stopper for lunsj på et fint utsiktspunkt og etterpå har man 3-4 timers gåing frem til campen Sankaber hvor man får servert middag og overnatter i telt. 

Gelada

Geladaer på klippekanten

De to neste dagene er fylt med gåing, henholdsvis til campene Gich og Chennek. Igjen får man medbrakt lunsj underveis og middag på kvelden. På formiddagen siste dag går man en dagstur på noen timer fra Chennek, spiser lunsj i leiren og kjører deretter tilbake til Debark og eventuelt Gonder. 3-dagers turer følger samme opplegg initielt, men man dropper enten siste dag i Chennek eller hopper over Gich og blir kjørt et stykke i bil den andre dagen. 

 

Campene man overnatter på er av svært enkel standard. Det eneste som finnes er noen hytter til matlaging og overnatting, samt noen svært utrivelige og illeluktende toaletter. Fasiliteter som innlagt vann og elektrisitet kan man bare glemme. Dersom man bruker mobiltelefonen som kamera bør man ta med en “powerbank” for det er ingen steder å lade den underveis. 

Chennek

Chennek-campen

Bortsett fra eventuelle leirbål så er campene helt mørke etter solnedgang. Wifi og mobildekning finnes ikke, så eneste mulige aktiviteter er å legge seg for å sove eller sosialisere med de andre deltagerne. Turister som er avhengige av å kontinuerlig legge ut selfier på sosiale medier, vil derfor neppe trives på tur i Simienfjellene. Andre betrakter derimot å være avskåret fra sosiale medier som en ekstra bonus. 

Sti

Mye åpent landskap

Selve turgåingen i fjellene er i prinsippet relativt enkel. Det er veldig få bratte oppstigninger og mesteparten av tiden går stiene enten rett frem eller slakt oppover eller nedover. Tingene kompliseres imidlertid av at man hele tiden befinner seg i stor høyde (rundt 3200-4500 meter), noe som potensielt kan skape problemer. For å unngå høydesyke bør man akklimatisere seg til høyden på forhånd. Siden de fleste turiststeder i Etiopia ligger på over 2000 meter, så holder det å ha befunnet seg i landet noen dager. 

Utsikt med blomster

Nesten alltid flott utsikt

Temperaturen i fjellene på dagtid er typisk 15-20 grader, noe som gjør det veldig behagelig å gå tur. Men etter solnedgang så synker temperaturen raskt og faller gjerne under null grader på natten. Soveposene til turoperatørene er som regel av så dårlig kvalitet at på kalde netter kan det bli nødvendig å sove påkledd for å holde varmen. Alternativt kan man medbringe egen sovepose fra Norge, men det blir jo mye bry.

Utsikt

I teorien er det enkelt å bestille en tur til Simienfjellene, men å få den beste prisen kan være vanskelig. Mange liker tryggheten ved å bestille lang tid i forveien, men dessverre er dette det dyreste alternativet. Ved å søke på nettet vil man finne veldig mange turoperatører med profesjonelle nettsider. Imidlertid inneholder disse nesten aldri priser for oppleggene som tilbys og man må kontakte selskapet for å få et prisoverslag. I verste fall må man betale 500$ for en 3-dagers tur. 

Soloppgang i fjellene

Soloppgang i Simienfjellene

Turoperatørenes kapasitet er imidlertid så god at det er helt unødvendig å bestille på forhånd. Turer starter hver dag og de fleste operatører er glade for å få noen ekstra deltagere. Turister som spaserer rundt i Gonder vil garantert bli oppsøkt av representanter for turoperatører som ønsker å selge turer (gjerne med start dagen etter). Hotellet man bor på vil sannsynligvis også ha noe å tilby. Ved å slenge seg på en tur i siste liten kan man (med litt flaks) slippe unna med 150$ for nøyaktig samme opplegg som andre deltagere har betalt 3-500$ for. Trolig har det liten betydning hvilken operatør man velger for oppleggene er stort sett de samme.

Meskel

Meskel, Etiopias nasjonalblomst, vil man se mange av i Simienfjellene.

Dersom man ordner alt på egen hånd, kan man trolig klare en 3-dagers tur for under 100$. I så fall bør man reise til Debark (forøvrig en utrolig kjedelig by) og leie “scout” og ordne de praktiske detaljene der. Det finnes rapporter på nettet om en daglig morgenbuss fra Debark og inn i parken, men det er noe uklart om turister får lov til å benytte seg av denne. Alternativet er å leie privat transport, noe som er uforholdsmessig dyrt, eller rett og slett gå de ca 30 kilometerne til parken. Disse to bloggene (Uneven Tenor, Backpack with Mokhs) har forøvrig mye informasjon om å besøke Simienfjellene på egen hånd. 

Tåke

Ofte tåke på tidlig ettermiddag

Simienfjellene kan besøkes hele året, men den beste tiden er trolig oktober-november. Da er regntiden nettopp over og landskapet er grønt og fullt av blomster. Typisk våkner man til skyfri himmel, noe som holder seg frem til midt på dagen. Deretter skyer det på utover ettermiddagen og ender opp med ugjennomtrengelig tåke og null sikt, før det klarner opp igjen på kvelden. Perioden desember-mai er også en fin tid å gå tur, men landskapet vil være tørrere og gulere. Regntiden finner sted i juni-september og er ikke optimal for turgåing, men fullt mulig dersom dette er eneste mulighet man har.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *