Folks ferievaner har endret seg betydelig de siste tredve årene. Fra år til år har imidlertid utviklingen gått nesten umerkelig og det er først ved direkte sammenligning med tidligere tider at man skjønner hvor dramatisk utviklingen har vært. En nylig undersøkelse av bilutleiemegleren Auto Europe viser folks ferievaner i dag, og med utgangspunkt i denne skal jeg se på hva som har forandret seg.
I følge undersøkelsen bruker en svensk gjennomsnittsturist rundt 54000 kroner på ferien sin. Tallet for nordmenn er ikke kjent, men er trolig enda høyere. På 1980-tallet var dette en god årslønn, mens det nå for mange dekkes av feriepengene utbetalt i juni. Samtidig har deregulering av flybransjen, økt konkurranse og lavprisflyselskapenes innmarsj sørget for at flyprisene har falt dramatisk. For tredve år siden var det normalt å betale 2-3000 kroner for en flytur t/r London. I dag er flybillettene som regel billigere (ofte betydelig billigere), og hvis vi i tillegg justerer for inflasjon og økte inntekter så blir prisfallet enda større.
En konsekvens av dette er at folk reiser mye mer. I tillegg til sommerferien er det ikke uvanlig med flere småreiser ellers i året, for eksempel storbyweekender, fotballturer til England eller hva det måtte være. Personlig kommer jeg som regel opp i minst 10-15 fritidsreiser (korte og lange) i året, men jeg ligger nok godt over gjennomsnittet. Interessant nok har det oppstått en motreaksjon på folks økte reisevirksomhet. Miljøvernere og klimafanatikere har prøvd å gi folk dårlig samvittighet for å reise på ferie, særlig med fly. Arbeidet deres har imidlertid vært helt forgjeves, og så godt som ingen bryr seg om flyreisenes eventuelle påvirkning på klimaet. Det er det da heller ingen grunn til.
I tillegg til den generelle velstandsøkningen er det internett som har hatt størst innflytelse på folks ferievaner. Før internett var det umulig for vanlige folk å få oversikt over hoteller i utlandet og man måtte derfor i stor grad overlate til reisebyråer å planlegge reisen og bestille for seg. I dag kan man selv bestille alt på nettet og nylig har også delingsøkonomien, særlig representert ved Airbnb, gitt enda større tilbud og muligheter. Reisebyråene har sakte men sikkert mistet sin relevans, selv om noen av dem har flyttet over på nett og overlever ved å selge nisjeprodukter.
Mens guidebøker før var den beste kilden til informasjon om aktuelle reisemål, flommer nå internett over av blogger med helt gratis reisetips. Det skal imidlertid sies at mye av innholdet er av lav kvalitet, hvilket medfører en del tidsbruk på å skille klinten fra hveten. Guidebøker kan derfor fremdeles være nyttige for å filtrere ut feilaktig og irrelevant informasjon, slik at man raskere finner de opplysningene man trenger.
Lonely Planet har lenge vært en dominerende aktør i markedet for reiseguider, særlig populær blant backpackere, en gruppe som gjerne er raske med å ta i bruk ny teknologi. Boken merker nå presset fra all gratisinfoen på nettet, og det vil bli interessant å se om den overlever på lengre sikt. For min egen del er guidebøker fremdeles nyttige for å skaffe oversikt over severdigheter i et land og planlegge reiserute, men jeg bruker dem aldri lenger til å finne aktuelle overnattingssteder, restauranter eller lignende. Brukeranmeldelsene på forskjellige nettsteder har vist seg langt mer pålitelige enn Lonely Planets vurderinger.
Internett har også gjort det betydelig enklere å holde kontakt med folk hjemme under feriereiser. På begynnelsen av 90-tallet var korte og dyre utenlandssamtaler fra telefonkiosker eneste måte å få nyheter hjemmefra. Etter hvert som internett kom oppstod det internettcafeer med datamaskiner tilkoblet nettet, hvor man kunne lese norske nettaviser, sende mail og planlegge reisen videre. Men de fleste av disse ble irrelevante og forsvant når wifi og smarttelefonene ble allemannseie. I dag kan det av meste av praktiske detaljer ordnes med en smarttelefon, inkludert hotell- og flybestillinger, og man kan ha gratis videosamtaler med folk hvor som helst i verden.
Sosiale medier har også endret måten folk kommuniserer på under ferien. Mens postkort ofte brukte ukesvis på å komme frem, kan man i dag med sosiale medier instantant dele opplevelser med vennene sine. I følge undersøkelsen til Auto Europe så drikker gjennomsnittspersonen 45 glass vin i løpet av ferien. Alkoholkonsumet sitt er noe av det viktigste å informere omverdenen om, og helst bør man avbildes på Facebook eller Instagram med et glass vin i hånden og teksten “koser oss på en fortauskafe i Roma”. Ingenting er så godt for selvbildet som deretter å belønnes med masse likes og kommentarer av typen “kos deg masse”. På Snapchat er det også mulighet for automatisk forbedring av bildene sine, slik at man fremstår med hundeører eller hesteansikt. Hvis ikke slikt er utrolig festlig, og verd å dele med et stort publikum, så vet jammen ikke jeg. I følge undersøkelsen til Auto Europe er det imidlertid hele 43% som unngår sosiale medier i ferien, så tydeligvis finnes det allikevel noen som synes at ikke alt moderne er fremskritt.
Andre resultater fra undersøkelen er gjengitt i grafikken under.
