<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Reisemagazinet</title>
	<atom:link href="http://www.reisemagazinet.no/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.reisemagazinet.no</link>
	<description>Nettstedet for reiseglade</description>
	<lastBuildDate>Fri, 17 Feb 2012 15:44:50 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Reisetips for Kina (Del 2)</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-2/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-2/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 16 Feb 2012 20:35:58 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Kina]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Storby]]></category>
		<category><![CDATA[Tog]]></category>
		<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<category><![CDATA[Buss]]></category>
		<category><![CDATA[Fly]]></category>
		<category><![CDATA[reisetips]]></category>
		<category><![CDATA[Taxi]]></category>
		<category><![CDATA[togbillett]]></category>
		<category><![CDATA[Transport]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=482</guid>
		<description><![CDATA[Med 1.3 milliarder innbyggere trenger Kina et enormt internt transportnettverk.  I den senere tid har man gjort enorme fremskritt for å forbedre dette nettverket og blant annet bygget flere tusen kilometer med høyhastighetstog og motorveier, slik at det er lettere å bevege seg rundt enn noen gang.  I denne artikkelen gir jeg noen tips som kan være nyttige for å benytte seg av transport med tog, buss, fly og taxi i Kina. Mye trafikk i sentrum av Xian Tog Kina har stort tognettverk så tog er det mest naturlige transportmidlet over lange distanser.  Tidligere var reisetiden lang og togstandarden lav, men dette har endret seg dramatisk i løpet av bare noen få år.  Allerede i dag har landet verdens største lyntognett og i løpet av noen få år skal nettverket bli enda større.  I dag tar det under fem timer mellom Beijng og Shanghai og i løpet av 2012 skal man kunne reise fra Beijng til Guangzhou (det er langt!) på under ti timer. Når man leser en togtabell så viser den første bokstaven i tognummeret hva slags tog det er.  De aller beste er G-togene som er de nyeste og raskeste høyhastighetstogene.  D-togene ser ut som G-togene men går [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Med 1.3 milliarder innbyggere trenger Kina et enormt internt transportnettverk.  I den senere tid har man gjort enorme fremskritt for å forbedre dette nettverket og blant annet bygget flere tusen kilometer med høyhastighetstog og motorveier, slik at det er lettere å bevege seg rundt enn noen gang.  I denne artikkelen gir jeg noen tips som kan være nyttige for å benytte seg av transport med tog, buss, fly og taxi i Kina.<br />
<img title="Sentrum av Xian" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/Xian_utsikt01.jpg" alt="" width="450" height="293" /><br />
<em>Mye trafikk i sentrum av Xian</em></p>
<p><strong>Tog</strong><br />
Kina har stort tognettverk så tog er det mest naturlige transportmidlet over lange distanser.  Tidligere var reisetiden lang og togstandarden lav, men dette har endret seg dramatisk i løpet av bare noen få år.  Allerede i dag har landet <a href="http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/">verdens største lyntognett </a>og i løpet av noen få år skal nettverket bli enda større.  I dag tar det under fem timer mellom Beijng og Shanghai og i løpet av 2012 skal man kunne reise fra Beijng til Guangzhou (det er langt!) på under ti timer.</p>
<div>
<p>Når man leser en togtabell så viser den første bokstaven i tognummeret hva slags tog det er.  De aller beste er G-togene som er de nyeste og raskeste høyhastighetstogene.  D-togene ser ut som G-togene men går saktere.  C-tog er også raske, men disse går bare på relativt korte strekninger mellom store byer som Beijing og Tianjin.  K-tog er normale tog som går relativt sakte.  Tog uten bokstav går enda saktere fordi de stopper på absolutt alle stasjoner.  Z-tog er nattog.</p>
<p><img title="Inne i en hard seat togvogn" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/hard_seat_togvogn.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Inne i en &#8220;hard seat&#8221; togvogn</em></p>
<p>Billettprisen reflekterer hvor bra toget er.  G-togene er de dyreste, mens ståplass på bokstavløst tog er svært billig.  Lyntogene har bare første og andre klasse.  Andre klasse er mer enn bra nok for de fleste.  De normale togene har “hard seat”, “soft seat”, “hard sleeper” og “soft sleeper”.  “<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hard_seat">Hard seat</a>” høres jo forferdelig ut, men hvorfor de kalles dette er en gåte, for de er ikke noe spesielt harde.  Derimot kan de ikke legges bakover.  “Soft seat” er det få av.  “<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hard_sleeper">Hard sleeper</a>” er 6-manns sovekupe uten dør, mens “<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Soft_sleeper">Soft sleeper</a>” er 4-manns sovekupe hvor man også kan låse døren.</p>
<p><img title="Inne på et kinesisk lyntog" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/tog_inne02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Inne på et kinesisk lyntog</em></p>
<p>Mitt råd er å bruke G- eller D-togene hvis det er mulig.  Man sparer masse tid og for nordmenn er prisen er ikke noe spesielt avskrekkende.  For et innblikk i hvordan “vanlige” kinesere reiser, kan det for mange være interessant å prøve “hard seat” på en kortere strekning.  Dette er forsåvidt helt kurant, som nevnt er ikke setene spesielt harde, men vognene kan være overfylte og det går vekk mye tid.  Kineserne har typisk med seg store mengder mat og de slenger alt av søppel rett på gulvet etterpå.   Togpersonalet går imidlertid gjennom toget med en sopelime for å rydde opp med jevne mellomrom.  Desto lengre ut på landsbygda man kommer, desto mer uhygienisk vil opplevelsen være, gjerne med mye røyking og spytting rett på gulvet.</p>
<p>For folk på et trangt budsjett kan det være fristende å spare penger på overnatting ved å reise med nattoget.  Dette er også helt kurant i alle klasser.  Ulempen er at man ikke får sett noenting av landskapet man reiser gjennom.</p>
<p><img title="Togstasjonen i Tianjin" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/togstasjon_tianjin.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Utenfor den gigantiske togstasjonen i Tianjin</em></p>
<p>Kjøp av togbillett pleier ikke være noe problem i de fleste land, og slik er det også i Kina.  Men, i enkelte tilfeller kan det være litt mer utfordrende enn man kanskje liker.  Det aller enkleste er å kjøpe togbilletten på hotellet.  Veldig mange hotell av bedre standard har nemlig sitt eget reisebyrå hvor man kan bestille alt av tog, buss og flybilletter.  Med litt flaks har de også en ansatt som snakker forståelig engelsk.  Backpackerhostellene er antagelig de aller enkleste stedene å få hjelp til billettkjøp på.</p>
<p>De fleste storbyer har dessuten forskjellige togbillettkontorer spredd rundt i byen.  Her er det ofte liten kø og man slipper dermed å reise ut til togstasjonen, som ofte ikke ligger i sentrum.  Det koster 5 RMB ekstra i gebyr, men det har vel de fleste råd til.</p>
<p><img title="Lystavle som viser antall ledige billetter" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/billett_tavle02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Sjekk alltid på lystavlen at det finnes ledige billetter før du stiller deg i kø</em></p>
<p>Å kjøpe billett på togstasjonen er det vanskeligste.  Dersom man ikke er kommet til en av de nye stasjonene kun for lyntog, hvor det vil være tilnærmet folketomt, så vil stasjonsområdet være som en maurtue med kinesere som yrer rundt overalt. Umiddelbart kan det være vanskelig å orientere seg, men for å kjøpe billett skal du normalt ikke inn i selve stasjonsbygningen.  Billettkontoret vil være i et separat rom eller bygning og vanligvis er dette godt skiltet.  Før man  stiller seg i billettkø bør man imidlertid gjøre visse forberedelser.  Det er veldig viktig å vite nøyaktig hvilket tog man vil ha billett til.  Å forhøre seg om rutetidene med en selger som ikke snakker et ord engelsk, samtidig som det står flere hundre kinesere og hyler og skriker til hverandre i samme rom, er ikke det enkleste man kan gjøre.  Hvis man ikke har sjekket rutetidene på internett på forhånd (<a href="http://www.cnvol.com/">her</a> er en fin reiseplanlegger), så vil det enten finnes automater med nødvendig informasjon på billettkontoret, eller henge en tavle på veggen. Det vil også være en lystavle som viser oversikt over alle togene og hvor mange ledige billetter det er i hver klasse. Denne er bare på kinesisk men er relativt enkel å finne ut av for utlendinger. Sjekk på lystavlen at det er ledige plasser på det aktuelle toget før du stiller deg i kø.</p>
<p><img title="Kinesisk togbillett" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/papirlapp_togbillett.jpg" alt="" width="450" height="357" /><br />
<em>&#8220;Papirtrikset&#8221; virker alltid ved kjøp av togbillett i Kina.</em></p>
<p>Enkelte stasjoner skal ha en “english speaking counter”, men ikke bry deg med å lete etter dette.  Du har ikke bruk for det hvis du gjør som følger:  Etter å ha bestemt deg for en avgang og sjekket på lystavlen at det er ledige billetter, så skriv all nødvendig info ned på en papirlapp.  Få med tognummeret, destinasjon (viktig: kopier de kinesiske tegnene!) og dato.  Still deg i kø, vent på tur og lever lappen i luken.  Hvis du skal reise med et C, D eller G-tog så lever passet ditt samtidig.  Som regel vil man kunne følge med på dataskjermen til billettselgeren og se at vedkommende finner det riktige toget.  Gi tegn øyeblikkelig hvis noe er galt.</p>
<p>Frem til mai/juni 2011 var det også mulig å kjøpe togbilletter på noen flotte brukervennlige automater på stasjonene.  Disse eksisterer ennå men kan ikke brukes av utlendinger fordi et av stegene i kjøpsprosessen er scanning av kinesisk id-kort.  Automaten gjenkjenner ikke utenlandske pass, så man har ikke noe annet valg enn å kjøpe billett manuelt.  (Ja, det er helt idiotisk at man må vise legitimasjon for å kjøpe billett.  Offisielt skyldes dette at man skal hindre masseoppkjøp og videresalg av billetter, men i så fall er det meningsløst å bare innføre systemet på de raske togene, hvor det nesten aldri er noe problem å få tak i billett.  Det er de langsomme togene hvor det er størst rift om plassene.)  Det går også an å bestille togbilletter på nettet, men <a href="http://www.12306.cn/mormhweb/">den offisielle nettsiden</a> er bare på kinesisk.</p>
<p><img title="Kinesisk automat for kjøp av togbilletter" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/tog_billettautomat.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Kina har flotte togbillettautomater som utlendinger dessverre ikke kan bruke lenger</em></p>
<p>Når tiden for togreisen er kommet vil man først måtte vise billetten for å komme inn i selve stasjonsbygningen.  Deretter må man gjennom en slags “sikkerhetskontroll” hvor all bagasje gjennomlyses. Dette går veldig fort for det er aldri noen som stoppes, hvis maskinen faktisk er slått på i det hele tatt.  Inne på stasjonen må man følge skiltene til riktig venterom og igjen vise frem billetten for å komme inn der.  Der må man så vente til noen minutter før avgang når passasjerene slippes ned på plattformen og inn på toget.  Hvis man befinner seg på en lyntogstasjon (som ikke er avreisestasjonen for toget) så må man stille seg i kø til riktig vogn (godt skiltet) når man venter på plattformen.</p>
<p>Det er trillevognservering på alle de kinesiske togene og det er hovedsakelig svært enkle ting som selges. Kinesere flest har med seg sin egen mat (gjerne i store mengder).  På lyntogene finnes det en restaurantvogn som selger svært enkle (og ikke særlig gode) varmretter.  Et nyttig tips er å kjøpe en boks nudler på forhånd eller fra trillevognen.  Alle tog har en kran med kokende vann som man kan tilsette og dermed få seg et enkelt måltid.</p>
<p><img title="Måltid på et av Kinas lyntog" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/togmat.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Ikke spesielt velsmakende lyntogmåltid til 20 RMB</em></p>
<p>Jeg har forøvrig aldri opplevd at noen faktisk har sjekket billetten opp mot legitimasjon, men det kan tenkes at man tar stikkprøver innimellom.  Ta dessuten vare på togbilletten for det er gjerne en (overfladisk) kontroll når man går ut av stasjonen etter å ha kommet frem.</p>
<p><strong>Langdistansebuss</strong><br />
Tognettverket er riktignok stort, men dekker allikevel ikke hele Kina.  I mange tilfeller er det derfor nødvendig å ta langdistansebuss for å komme frem dit man vil.  Noen ganger kan til og med bussen være betydelig raskere enn toget.  På mange måter er det enklere å ta buss enn å ta tog.  Normalt er det nemlig ikke nødvendig å kjøpe billett lang tid i forveien (men kan selvsagt være lurt å gjøre det for sikkerhets skyld).  Som regel får man plass på neste buss.  Bussene plukker også opp folk langs veien.  Ved kjøp av bussbillett kan man bruke samme metode som for togbillett, nemlig ved å skrive ned all relevant informasjon på en papirlapp som man leverer fra seg i billettluken.</p>
<p><img title="Tom motorvei i Kina" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/buss_motorvei.jpg" alt="" width="450" height="260" /><br />
<em>Som regel veldig god plass på de kinesiske motorveiene </em></p>
<p>Ulempen med langdistansebuss i Kina er at det ofte er vanskeligere å orientere seg på bussterminalen.  Rutetider er ofte ikke veldig godt skiltet, og det er aldri noen informasjon på engelsk.  I tillegg er stasjonene dårligere organisert, så selv etter å ha kjøpt billett kan det være vanskelig å finne den riktige bussen.  Ofte står bussene et eller annet sted på en stor parkeringsplass, uten at det er mulig å se noe system.  Heldigvis finnes det mange ansatte på bussterminalene som mer enn gjerne viser en utlending til riktig buss.  Det holder å se litt forvirret ut eller bare vise frem billetten sin, så ordner det seg alltid.</p>
<p>Et annet potensielt problem med bussreiser er at i store byer er det svært mange bussterminaler.  Dermed kan det være vanskelig å finne ut hvilken stasjon som er den riktige for det stedet man har tenkt å reise til.  Her gjelder det å enten ha en god guidebok eller være heldig å bo på et hotell med en ansatt som snakker engelsk og kan hjelpe deg.</p>
<p><img title="Kinesisk rasteplass for busser" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/buss_rasteplass.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Bussene stopper typisk på rasteplasser som dette hver 2-3 time.</em></p>
<p>De kinesiske langdistansebussene holder som regel grei standard, men har normalt ikke toalett ombord.  Derfor stopper de typisk hver 2-3 time på en “rasteplass” med toaletter og spisesteder.  Normalt blir man værende der 20-30 minutter.</p>
<p><strong>Fly</strong><br />
Dersom man skal veldig langt av sted så sparer man mye tid på å ta fly.  De fleste kinesiske flyselskapene eies av staten og dette er antagelig grunnen til at det ikke er så billig å fly innenriks i Kina som det burde ha vært.  På den annen side er det ikke voldsomt dyrt heller, men ikke regn med å finne billetter til “Ryanair-priser”.  Prisene varierer heller ikke så mye fra dag til dag, så ofte kan man kjøpe en relativt rimelig flybillett på reisedagen.  Kinesiske nettsteder som <a href="http://flight.elong.net/index_en.html">elong.net</a> og <a href="http://flights.english.ctrip.com/">ctrip.com</a> har oversikt over flypriser og mulighet for å bestille på nettet.  Flyselskapet <a href="http://www.china-sss.com/en">Spring Airlines</a> er Kinas eneste &#8220;billigfly&#8221;, men ekstremt billig er det dessverre ikke.</p>
<p><strong>Lokaltransport (t-bane, buss, taxi)</strong><br />
Lokaltransport er som regel ikke noe problem i Kina.  I likhet med lyntognettet er t-banenettet under kraftig utbygging i veldig mange kinesiske storbyer.  Rundt 30 byer har enten allerede t-bane eller er i full gang med byggingen.  Beijing og Shanghai har gigantiske nettverk som dekker det meste av byen og stadig fortsetter å vokse.</p>
<p><img title="Metroen i Nanjing" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/nanjing/nanjing_metro.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>T-banevognene i Kina er som regel betydelig fullere enn på dette bildet.</em></p>
<p>T-banene i alle byene er mistenkelig like hverandre og har svært brukervennlige automater for billettkjøp.  I Beijing koster det bare 2 RMB uansett hvor langt man reiser, mens i Shanghai er prisen soneavhengig, men fremdeles svært lav.  Kina praktiserer et idiotisk system med scanning av all bagasje også på t-banen.  Heldigvis er det aldri noen som stoppes (man kan lure på om maskinen er slått på i det hele tatt), så i praksis skaper ikke dette noen unødvendige forsinkelser.</p>
<p>Byer som ikke har t-bane vil til gjengjeld ha mange lokalbusser.  Det kan imidlertid være vanskelig for utlendinger å orientere seg og finne den riktige bussen, men heldigvis er dette normalt ikke nødvendig heller.  Den aller beste formen for lokaltransport i Kina er nemlig taxi.</p>
<p>Taxi er veldig billig i Kina og alle byer har et utall taxier som kjører rundt hele døgnet på jakt etter passasjerer.  Dersom man er flere sammen er det ofte billigere å ta taxi enn kollektivtransport.  Taxisjåfører er noen svindlere over hele verden, men situasjonen i Kina er faktisk ikke så verst.  Min erfaring tilsier at det er relativt sjelden man kommer over en sjåfør som ikke vil bruke taksameteret.  Et mulig unntak er taxier som står og venter utenfor steder hvor det finnes mange turister, men dersom man stopper en taxi langs gaten, er det stort sett aldri noe problem.  (Hvis man kommer veldig langt bort fra de største byene så vil det nok bli vanskelig å finne en taxi med taksameter).</p>
<p><img title="Taxi i Shanghai" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/kina_taxi.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Typisk kinesisk taxi (foto av Bublath / Wikimedia Commons)</em></p>
<p>Prisen er normalt en fast sum for de første tre kilometerne og deretter et tillegg pr. km.  Beijijng og Shanghai er de dyreste byene, men man kommer de fleste steder for maksimalt 30 RMB.  I andre byer kan man kjøre veldig langt for 10 RMB.</p>
<p>Dersom man mistenker at noe er galt, for eksempel at sjåføren kjører en lang omvei, så har jeg følgende tips:  Alle taxier har en plakat med sjåførens navn, nummer og telefonnummer til taxiselskapet hengende på dashbordet.  Ved den minste antydning til problemer, så ta et bilde av denne plakaten eller noter ned nummeret slik at sjåføren ser det.  Du vil garantert oppleve en umiddelbar holdningsendring til det bedre.  Å bli rapportert kan medføre høye bøter for sjåføren, så bare trusselen om det vil ha stor betydning.</p>
<p>Kinesiske taxisjåfører kan så godt som aldri noe som helst engelsk.  De skjønner utrolig nok heller ingenting av kart, ikke en gang kart på kinesisk.  Ha derfor destinasjonen din skrevet ned med kinesiske tegn så sparer du mye bry, i verste fall ha telefonnummeret til hotellet skrevet ned, hvis det er dit du skal.</p>
<p>I neste del av denne artikkelserien skal jeg se nærmere på hvordan man finner billig hotell i Kina og gi tips til bruk på kinesiske restauranter og markeder.</p>
</div>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-2/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Reisetips for Kina (Del 1)</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-1/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-1/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 23 Jan 2012 20:57:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Fjelltur]]></category>
		<category><![CDATA[Kina]]></category>
		<category><![CDATA[Nasjonalpark]]></category>
		<category><![CDATA[Religiøse byggverk]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Ruiner]]></category>
		<category><![CDATA[Storby]]></category>
		<category><![CDATA[Tai Shan]]></category>
		<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<category><![CDATA[ferietips]]></category>
		<category><![CDATA[flybillett]]></category>
		<category><![CDATA[nanjing]]></category>
		<category><![CDATA[reiserute]]></category>
		<category><![CDATA[reisetips]]></category>
		<category><![CDATA[severdigheter]]></category>
		<category><![CDATA[Tog]]></category>
		<category><![CDATA[turistattraksjoner]]></category>
		<category><![CDATA[Xian]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=439</guid>
		<description><![CDATA[Kina er et veldig spennende land å besøke, men det er ikke tilrettelagt for utenlandsk turisme i samme grad som mange andre asiatiske land.  Særlig dersom man beveger seg utenfor Beijing og Shanghai for å reise rundt i landet på egen hånd kan man møte på en del utfordringer.  Basert på mine egne erfaringer skal jeg i en artikkelserie prøve å gi noen ferietips som forhåpentligvis kan være nyttige for de som planlegger å reise til Kina.  I dette første innlegget ser jeg nærmere på grunner til å besøke landet, mulige reiseruter i Kina, hvilke forberedelser man bør gjøre før reisen og hvordan man kommer seg til Kina billigst mulig. Inngangen til den forbudte by i Beijing Aller først, hvorfor reise til Kina i det hele tatt?  Det finnes selvsagt mange grunner og det vil helt sikkert variere fra person til person hvilke attraksjoner og severdigheter som er mest interessante.  Men uansett hva slags interesser man har vil jeg tro at man kan finne minst en god grunn til å besøke Kina.   La meg her kort gi et par eksempler på ting som bør friste: Verdens mest dynamiske land Man kan vanskelig unngå å bli imponert over hvor langt Kina [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/China">Kina</a> er et veldig spennende land å besøke, men det er ikke tilrettelagt for utenlandsk turisme i samme grad som mange andre asiatiske land.  Særlig dersom man beveger seg utenfor <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Beijing">Beijing</a> og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Shanghai">Shanghai</a> for å reise rundt i landet på egen hånd kan man møte på en del utfordringer.  Basert på mine egne erfaringer skal jeg i en artikkelserie prøve å gi noen ferietips som forhåpentligvis kan være nyttige for de som planlegger å reise til Kina.  I dette første innlegget ser jeg nærmere på grunner til å besøke landet, mulige reiseruter i Kina, hvilke forberedelser man bør gjøre før reisen og hvordan man kommer seg til Kina billigst mulig.</p>
<p><img title="Mao portrettet ved inngangen til den forbudte by i Beijing" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/mao_forbudte_by.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Inngangen til den forbudte by i Beijing</em></p>
<p>Aller først, hvorfor reise til Kina i det hele tatt?  Det finnes selvsagt mange grunner og det vil helt sikkert variere fra person til person hvilke attraksjoner og severdigheter som er mest interessante.  Men uansett hva slags interesser man har vil jeg tro at man kan finne minst en god grunn til å besøke Kina.   La meg her kort gi et par eksempler på ting som bør friste:<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p><strong>Verdens mest dynamiske land</strong><br />
Man kan vanskelig unngå å bli imponert over hvor langt Kina er kommet på svært kort tid. Utgangspunktet var nemlig ikke det aller beste.  Keiserdømmets fall i 1912 utløste en kaotisk periode, blant annet med <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Chinese_Civil_War">langvarig borgerkrig</a> (og på toppen av det hele kom andre verdenskrig med japansk okkupasjon).  Uheldigvis gikk <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mao_Zedong">Mao</a> og kommunistpartiet seierende ut av borgerkrigen.  Kommunisme har aldri vært noen oppskrift på fremgang, men Kina var ekstra uheldige som hadde en gal psykopat til å implementere det kommunistiske systemet.  Dette resulterte i sultkatastrofer, galskap, vandalisme og generell elendighet slik at Kina var totalt kjørt i grøften ved slutten av 70-tallet.</p>
<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Chinese_Communist_Party">Kommunistpartiet</a> sitter som kjent fremdeles ved makten men har fullstendig vraket kommunismen og på mange områder er Kina blant verdens mest kapitalistiske land (staten styrer fremdeles en del “strategisk” viktige ting).  Resultatene har ikke latt vente på seg.  På bare noen få tiår har flere hundre millioner kinesere blitt løftet ut av fattigdom.  Fremgangen har kommet så raskt at mange i Vesten faktisk bekymrer seg for at “Kina kan ta over verden”.  I Kina bygger man for eksempel <a href="http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/">1318 kilometer høyhastighetstog mellom Beijing og Shanghai</a> på bare tre år og en <a href="http://www.ibtimes.com/articles/278275/20120107/30-story-building-built-15-days-china.htm">30 etasjers høyblokk på 15 dager</a>. Et slikt land bør være verd et besøk.  <strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p><strong>Kultur og historie</strong><br />
Som en av verdens eldste sivilisasjoner er Kina en kulturhistorisk gullgruve med en lang og spennende historie.  Gjennom store deler av historien har Kina ligget utviklingsmessig langt foran resten av verden.  I Kina oppfant man boktrykkerkunsten minst 6-700 år før Gutenberg, man brukte papirpenger lenge før noen andre, kompasset ble oppfunnet der, bare for å nevne noen få ting.  Det finnes derfor en lang rekke med kulturminner over hele Kina.  Dessverre fikk Mao ideen om at <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cultural_Revolution">alt dette skulle ødelegges</a>, men <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Guards_(China)">rødegardistene</a> hans rakk heldigvis ikke over alt sammen, og mye av det ødelagte er senere rekonstruert.</p>
<p><img title="Den kinesiske mur ved Shuiguan" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kinesiske_mur/shuiguan01.jpg" alt="" width="450" height="286" /><br />
<em>Den kinesiske mur ved Shuiguan utenfor Beijing</em></p>
<p><strong>Naturopplevelser</strong><br />
Kina er et enormt land (arealmessig omtrent på størrelse med USA) og har all slags fantastisk natur og varierte landskap.  Store deler av Kina er dekket av fjell og godt tilrettelagt for fjellturer.  De høyeste fjellene finnes selvsagt i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Tibet">Tibet</a>, men mange av de mindre fjellkjedene er vel så interessante, særlig de hellige fjellene hvor man finner en spennende blanding av kultur og natur.  I tillegg kan man oppleve ørken, steppelandskap, store elver, innsjøer og Kina også har enkelte bra strender<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944">.</strong></p>
<p><img title="Huangshan - Kinas kanskje mest spektakulære fjell" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt04.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Huangshan &#8211; et av Kinas mest spektakulære fjell</em></p>
<p><strong>Storbyer</strong><br />
Mange av verdens største byer ligger i Kina og det er først og fremst her at man kan være vitne til Kinas økonomiske mirakel.   Hovedstaden Beijing er utvilsomt den mest interessante byen fra en kulturhistorisk synsvinkel, men nesten samtlige byer er under konstant utvikling og det er utrolig å tenke på hvor fort de endrer seg på kort tid.  Kina har en rekke byer med flere innbyggere enn Norge som bare de færreste her i landet har hørt om.</p>
<p><img title="Shanghai - Pudong skyline" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/shanghai_pudong_skyline.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Shanghai skyline &#8211; bydelen Pudong</em></p>
<p><strong>Kinesisk mat</strong><br />
De fleste har sikkert kjennskap til kinesisk mat fra restauranter i Norge, men kinesisk mat i Kina er noe helt annet.  Det er store regionale forskjeller i den kinesiske matkulturen, og selv om den absolutt kan være av variabel kvalitet så er den beste kinesiske maten nesten verd turen alene.</p>
<p><img title="Kinesisk mat - gjerne mange retter til ett måltid" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/kinesisk_mat.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Kinesisk mat</em></p>
<p><strong>Shopping</strong><br />
Vi er etter hvert blitt vant til at svært mange varer i norske butikker er produsert i Kina.  (Det er blant annet den store eksporten av kinesiske varer som gjør at enkelte engster seg for at “Kina skal ta over verden”.)  Imidlertid skal det ikke så mye fantasi til å tenke seg at det er betydelig billigere å faktisk kjøpe varene i opprinnelseslandet.  I tillegg har kinesiske butikker et enormt utvalg av produkter som aldri kommer til Norge og på mange av markedene kan man kjøpe piratvarer (av variabel kvalitet) til en svært billig penge.</p>
<p><img title="Nanjing Lu - Den største handlegaten i Shanghai" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/Shanghai_nanjing_lu.jpg" alt="" width="450" height="307" /><br />
<em>Nanjing Lu &#8211; Shanghais viktigste handlegate</em></p>
<p><strong>Ulemper med Kina</strong><br />
Det finnes altså mange gode argumenter for å besøke Kina.  For balansens skyld tar jeg også med et par ting som de færreste vil sette pris på.  Folk flest bor i Kina og man merker godt at det finnes 1.3 milliarder innbyggere der.  Når man oppholder seg i den østlige delen av Kina vil man antagelig bli lei av at det er folk “overalt” hele tiden.  Mange av turistattraksjonene er oversvømt av kinesiske turister, gjerne i en turgruppe med en leder som kontinuerlig snakker med høyt volum  i en megafon.  Kineserne har ikke noe særlig sansen for stillhet, og de virker å være lykkeligst når de kan sitte i et støyfullt lokale og hyle og skrike til hverandre.  Forvent derfor ikke å finne fred og ro på steder hvor du normalt finner det i Norge.</p>
<p>Som nevnt er ikke Kina det aller enkleste landet å reise rundt i på egen hånd.  Det største problemet er språkbarrieren.  Kineserne er elendige i engelsk og de kinesiske tegnene gjør det vanskelig å lese skilt og annen informasjon.  Desto lengre fra storbyene man kommer, desto lavere vil dessuten “kulturnivået” på innbyggerne være.  På landsbygda kan man fort bli ganske sjokkert over hva kineserne synes er helt normal oppførsel.  Mindre kultiverte kinesere har blant annet en spesiell spytteteknikk og et noe annerledes forhold til hygiene enn hva man er vant med fra Norge.  Tidligere var det slik i hele landet, men praksisen er nærmest utryddet i Beijing og Shanghai, så også her gjør kineserne fremskritt.</p>
<p><img title="Chinglish" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/kinesisk_engelsk.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>&#8220;At the center website,  you can taste the farmer customs&#8230;&#8221;  - Kineserne sliter fremdeles litt med å få engelsken til å sitte helt.</em></p>
<p>Det styrende kinesiske kommunistpartiet gjør mye bra men er dessverre både autoritære og paranoide.  Særlig har de angst for at internett skal brukes til å organisere opprør mot regimet, noe som har ført til omfattende sensur og betydelige restriksjoner på bruk av nettet.  (Norge, EU og andre vestlige land  beveger seg dessverre i samme retning.  Blant annet har man her i landet vedtatt å innføre det idiotiske <a href="http://stoppdld.no/">Datalagringsdirektivet</a> for å kunne drive overvåkning av nettbruken).  Flere kjente vestlige nettsteder (blant annet <a href="http://www.facebook.com/">Facebook</a>) er blokkerte slik at man ikke kommer inn på dem i Kina uten å gå via en <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Proxy_server">proxy server</a> eller bruke et <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vpn">VPN</a>.  I tillegg må man vise kinesisk ID-kort for å bruke nettet på en internett-cafe, slik at utlendinger i praksis er ekskludert (desto lengre bort fra Beijing man kommer desto mindre strengt praktiseres imidlertid dette).  Åpne trådløse nettverk er regjeringen heller ikke spesielt glade i, så dette er tungvint å finne i Beijing, som regel kreves det en eller annen form for registrering først.</p>
<p>Selv om Kina stadig mottar flere utenlandske turister er det langt mellom vestlige ansikter på gatene, også i Beijing og Shanghai.  Kineserne synes utlendinger ser ganske rare ut og mange ser ikke noe uhøflig ved å stille seg rundt dem og stirre på dem.  Regn med å få mange forespørsler om å få lov til å ta bilde sammen med deg.  Dette er litt morsomt i begynnelsen, men kan bli irriterende etter hvert.  Hvis du skulle være av afrikansk opprinnelse, så tror jeg at dette vil vekke så mye oppmerksomhet at det vil bli nesten uutholdelig å reise rundt i Kina.</p>
<p><img title="Big in China" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/kjendis_i_kina.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>&#8220;Please, can I take picture of you?&#8221;</em></p>
<p><strong>Prisnivå</strong><br />
Kina er generelt et billig land å feriere i selv om enkelte turistattraksjoner har blitt ganske dyre etter hvert.  Hvis man går inn for å leve billigst mulig og ikke besøker noen severdigheter kan man skaffe seg mat og overnatting for en femtilapp om dagen.  For 3-400 kroner dagen kan man ha et bra hotellrom, spise mye god mat og fremdeles ha råd til å oppleve noe.  Det er selvsagt også mulig å betale mye mer dersom man vil ha skikkelig luksus.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p><strong>Beste tidspunkt å reise</strong><br />
Kina er så stort at klimaet varierer betydelig mellom de forskjellige landsdelene slik at det ikke er noe spesielt tidspunkt som passer best for å besøke landet.  Det kan imidlertid være lurt å unngå de store kinesiske feriene: Kinesisk nyttår (varierende tidspunkt men rundt begynnelsen av februar), maiferien (første uken i mai) og oktoberferien (første uken i oktober).  Da er det mye vanskeligere å reise rundt fordi resten av Kina også er på farten.</p>
<p>Dersom man skal til Beijing og Nord-Kina så vil vinteren være ganske så kald.  I april blir temperaturene ofte behagelige og i mai har man det ganske varmt, 20-30 grader.  Sommermånedene er fryktelig varme med temperaturer opp mot 40 grader og anbefales ikke.  I september begynner det å bli bedre og oktober er nesten perfekt, med temperaturer litt i overkant av 20 grader og stort sett pent vær.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p><strong>Reiserute</strong><br />
Siden Kina er et så stort land er det enormt mange muligheter.  La meg som inspirasjon komme med et forslag til en reiserute som starter og slutter i Beijing og får med seg et ganske variert utvalg av attraksjoner.  Det finnes selvsagt et utall alternative reiseruter samt mulige modifikasjoner av den foreslåtte.</p>
<p><img title="Det hengende klosteret utenfor Datong" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/datong/hengendekloster02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Det hengende klosteret utenfor Datong</em></p>
<p>Etter å ha besøkt Beijing, noe som man fint kan bruke en ukes tid på, for der er det mye å se,  kan man ta toget eller bussen vestover (5-6 timer) til <a href="http://www.reisemagazinet.no/datong-kina/">Datong</a> for å se de buddhistiske Yungang grottene og det hengende klosteret.  Fortsett med buss (ca. 4 timer) opp i det hellige fjellet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wutai_shan">Wutai Shan</a>.  Her ligger det buddhistiske templer og klostere i haugevis, noen oppe i fjellsidene mens andre er i sentrum av landsbyen Taihuai.  Enten man er interessert i buddhisme eller vakker natur så finner man det her.  Videre kan man ta buss (ca. 4 timer) til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Pingyao">Pingyao</a>, en av de få kinesiske byer med en godt bevart gamleby.  Selv om den er blitt ganske kommersialisert etter hvert, så gir den et inntrykk av hvordan kinesiske byer så ut for lenge siden.</p>
<p><img title="Regnværsdag i Pingyao" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina/pingyao_regn.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Regnværsdag i Pingyao</em></p>
<p>Fra Pingyao kan man ta tog (8-10 timer) til storbyen Xian, særlig for å besøke Kinas nest største attraksjon, <a href="http://www.reisemagazinet.no/terrakottahaeren-i-xian-kina/">Terrakottahæren</a>, som vokter graven til den første keiseren.  Deretter kan man hoppe på et av lyntogene østover.  Allerede etter en halv time kan man stige av ved <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Hua">Hua Shan</a>, et av mange spektakulære fjell i Kina, men også kjent som det aller farligste pga. de bratte og smale stiene. Høyhastighetstoget bruker deretter 2 ½ time videre til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Zhengzhou">Zhengzhou</a>, en storby som er et godt utgangspunkt for mange av severdighetene i Henan-provinsen.  Herfra kan man blant annet reise på dagsturer til den gamle hovedstaden <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Kaifeng">Kaifeng</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Yellow_river">Guleelva</a> Nasjonalpark, de buddhistiske <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Longmen_Grottoes">Longmen-grottene</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Shaolin_Monastery">Shaolin-tempelet</a> (kjent for kung-fu) og gå fjelltur på <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Song">Song Shan</a>.</p>
<p><img title="Terrakottahæren i Xian som vokter graven til Kinas første keiser" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/xian/terracottakrigere05.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Terrakottahæren i Xian vokter graven til Kinas første keiser</em></p>
<p>Fra Zhengzhou er det bare 5 ½ time med direktetog nordover til Beijing.  Men dersom man ikke har fått nok kan man enkelt utvide turen ytterligere.  Ta toget 5 timer østover til <a href="http://www.reisemagazinet.no/nanjing-kina/">Nanjing</a>, en av Kinas triveligere storbyer.  Herfra er det også bare en time med lyntog til videre til Shanghai.  Fra Nanjing kan man ta <a href="http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/">det nye lyntoget</a> til Beijing (kun fire timer), eller man kan stoppe underveis for å gå tur på <a href="http://www.reisemagazinet.no/fjelltur-pa-tai-shan/">Tai Shan</a>, Kinas helligste fjell, og besøke <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Qufu">Qufu</a>, fødebyen til filosofen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Confucius">Konfusius</a>.</p>
<p><img title="Trapper opp mot toppen av Tai Shan - Kinas helligste fjell" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/taishan/taishan_trapper.jpg" alt="" width="600" height="800" /><br />
<em>På vei opp mot toppen av Tai Shan &#8211; Kinas helligste fjell</em></p>
<p><strong>Forberedelser før reisen</strong><br />
Forberedelsene til en Kinatur skiller seg ikke så mye fra normale ferieforberedelser, men et par ting er ekstra viktige i Kina.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p>Hvis man har ambisjoner om å reise rundt på egen hånd i Kina, bør man skaffe seg en oppdatert guidebok.  I Kina er dette mye viktigere enn i noe annet land.  De fleste steder spiller det ingen rolle om guideboken er ti år gammel, mens en slik bok vil derimot være tilnærmet ubrukelig i Kina. Grunnen er selvsagt, som jeg allerede har nevnt, at Kina endrer seg enormt fort.  I 2006 hadde for eksempel Beijing bare 3 t-bane linjer.  Nå har de 15 linjer, med enda flere under konstruksjon, og disse dekker store deler av byen som tidligere var tungvint å besøke uten å bruke taxi.  En bortgjemt attraksjon på landsbygda, som tidligere var nesten ubesøkt fordi det krevde en 15 timers busstur på en elendig vei, kan nå være stappfull av kinesiske turgrupper og med helt ny motorvei helt frem.  Den nedslitte togstasjonen er muligens erstattet av en flunkende ny stasjon på et helt annet sted i byen.  I Kina er det som regel ikke så lett å bare spørre noen hvis man er usikker på noe, så derfor gjelder det å være best mulig forberedt.  Lonely Planet og Rough Guide er de beste bøkene på praktisk informasjon.<br />
<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"><br />
</strong>Dersom man er interessert i å forstå kinesisk kultur og historie, så lønner det seg lese seg litt opp på dette før man ankommer Kina.  Dette vil sannsynligvis gjøre mange av attraksjonene mye mer interessante.  For en glimrende og lettlest innføring i Kinas kultur historie vil jeg anbefale “<a href="http://www.reisemagazinet.no/bokanmeldelse-midtens-rike/">Midtens Rike</a>” av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_F%C3%A6r%C3%B8vik">Torbjørn Færøvik</a> og “Kina &#8211; en reise på livets elv” av samme forfatter.  Disse er rett og slett utrolig bra skrevet.  En annen svært lesverdig bok er selvbiografien “<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wild_Swans">Ville svaner</a>” av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jung_Chang">Jung Chang</a>, som tar for seg livet til tre generasjoner kinesiske kvinner.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p>Ideelt sett bør man også lære seg kinesisk på forhånd.  Det vil definitivt gjøre oppholdet enklere.  I praksis er imidlertid dette altfor vanskelig og krever mye lengre studier enn de fleste gidder å bruke før en ferietur.  Jeg vil imidlertid anbefale å lære seg hvordan man uttaler kinesiske ord skrevet med det latinske alfabetet.  Uttalen av en del bokstaver og stavelser er nemlig ikke alltid helt intuitiv, men dette kan enkelt læres på en times tid og potensielt være meget nyttig.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p><strong>Visum</strong><br />
Alle nordmenn trenger visum til Kina, men dette er heldigvis normalt en formalitet å ordne.  Turistvisum (30 dager) for nordmenn koster 500 kroner (4 dagers ventetid), dyrere hvis man vil ha det hurtigere.  <a href="http://no.china-embassy.org/eng/lsfw/qzbg/P020110112845896277626.pdf">Søknadsskjemaet</a> kan lastes ned fra nettstedet til <a href="http://no.china-embassy.org/eng/">den kinesiske ambassaden</a>.<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p>For å få visum må man levere den utfylte søknaden og passet sitt på konsulatavdelingen til Kinas ambassade.  Denne ligger på Vindern i Oslo i et lokale som minner om et postkontor, men er altfor lite i forhold til pågangen, slik at køen for å levere/hente visum gjerne står ut av kontoret og langt ned trappen.  Tidligere gikk det an å sende visumsøknaden i posten, men for å spare de ansatte for den betydelige belastningen å legge passet i en konvolutt og returnere til søker, så er ikke dette mulig lenger.  Dersom man bor langt borte fra Oslo og ikke har ønske om en Oslotur (eller to), er derfor eneste mulighet å enten søke om visum gjennom et reisebyrå el.l. eller få noen kjente i Oslo til å levere og hente søknaden og passet for seg.  <strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p>Selve visumsøknaden er heldigvis helt kurant.  Kina har ingen krav til dokumentasjon av flybillett eller bestilt overnatting.  Riktignok må man på søknaden fylle ut en adresse i Kina, men dette kontrolleres ikke, så man kan oppgi et vilkårlig hotell dersom man ikke ønsker å planlegge alt i detalj før avreise.</p>
<p><strong>Oppdatering 14. februar 2012:  </strong>Ikke før hadde jeg skrevet at det var en formalitet å få visum til Kina, så <a href="http://no.china-embassy.org/eng/sgxw/t903845.htm">endrer de reglene</a> slik at det plutselig ikke er helt trivielt lenger.  I følge de nye (idiotiske) reglene må man nå levere en reiseoversikt som inneholder informasjon om hvilke steder man skal besøke og hvilke aktiviteter man skal bedrive.  I tillegg må man vise frem en tur-retur flybillett og hotellbestillinger.  Dette gjør det tilsynelatende vanskelig å reise rundt i Kina uten å ha planlagt alt på forhånd.  Heldigvis er det lett å omgå disse reglene i praksis.  Det holder å lage en vilkårlig reiseplan og bestille et par hotellrom, for deretter å avbestille disse når man har fått visumet.</p>
<p>Hva kan årsaken være til at Kina innfører så skrullete og meningsløse regler? Umiddelbart kan man tenke seg at kineserne ønsker å unngå at folk skal reise rundt på egen hånd og avdekke kritikkverdige forhold.  Men, jeg tviler på at dette er årsaken.  Vanlige turister oppdager neppe noe som ikke allerede er velkjent og godt dokumentert.  Min teori er at dette innføres for at vestlige turister til Kina skal behandles noenlunde likt som kinesiske turister til Vesten.  En kineser som ønsker å feriere i Norge må nemlig forholde seg til et <a href="http://www.norway.cn/Embassy/Visa-and-other-permits/Visa-News/tourist/">voldsomt byråkrati for å få visum</a>.  Dette inkluderer personlig oppmøte med intervju, dokumentasjon av inntekt og tilknytning til hjemlandet.  Håpløse greier, altså.  Kineserne ønsker kanskje at vi skal få smake vår egen medisin?  La oss være glade for at de nye reglene for visum til Kina er enkle å omgå selv om det nå kreves litt mer arbeid enn før.</p>
<p><strong>Komme seg til Kina</strong><br />
De fleste turister ankommer Kina med fly, vanligvis til Beijing eller Shanghai.  Heldigvis er det vanligvis relativt billig å fly til Kina. Normalt bør det ikke være nødvendig å betale mer enn 6000 kroner, nesten uansett når man vil reise.  Med litt flaks og god timing kan man faktisk fly tur/retur for litt i overkant av 3000 kroner.  For å finne de billigste flybillettene bør man leke seg litt med søkemotorer som <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a> og <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a>.  Disse søker i databasene til de fleste flyselskaper og nettreisebyråer og presenterer resultatene på en oversiktlig måte.  Prøv litt med forskjellige datoer og se hva som dukker opp.<br />
<strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"><br />
</strong><a href="http://www.aeroflot.ru/cms/en">Aeroflot</a> pleier å være svært konkurransedyktige på flybilletter til Beijing og Shangai og vil ofte være det billigste selskapet.  I enkelte tilfeller kan imidlertid andre flyselskap ha spesielle kampanjer og slå Aeroflot på pris.  Til tross for sitt noe frynsete rykte er Aeroflot helt greie å fly med, selv om de ikke vinner noen pris for underholdningen på flyet.  Flyruten via Moskva er også blant de korteste, men dersom man kommer fra Oslo må man som regel vente 5-6 timer på den fryktelig kjedelige flyplassen i Moskva på det korresponderende flyet.  Hvis kort reisetid er det viktigste, bør man velge <a href="http://www.finnair.com/finnaircom/wps/portal/finnair/jump?locale=en_INT">Finnair</a>.  Selv med flybytte i Helsinki tar hele reisen bare ca. 11 timer. De har dessuten nye fly med moderne underholdningssystem.  <strong id="internal-source-marker_0.6766313740517944"></strong></p>
<p>I neste del av artikkelserien skal jeg se nærmere på reisetips som kan være nyttige når man har ankommet Kina.</p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-1/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/reisetips-for-kina-del-1/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Slottet i Malbork, Polen</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/slottet-i-malbork-polen/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/slottet-i-malbork-polen/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 05 Jan 2012 21:54:42 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Billigfly]]></category>
		<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Polen]]></category>
		<category><![CDATA[Religiøse byggverk]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Ruiner]]></category>
		<category><![CDATA[Slott]]></category>
		<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
		<category><![CDATA[Øst-Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Borg]]></category>
		<category><![CDATA[Gdansk]]></category>
		<category><![CDATA[Gotisk arkitektur]]></category>
		<category><![CDATA[Korstog]]></category>
		<category><![CDATA[Malbork]]></category>
		<category><![CDATA[Middelalder]]></category>
		<category><![CDATA[Preussen]]></category>
		<category><![CDATA[Ridder]]></category>
		<category><![CDATA[Ridderorden]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=422</guid>
		<description><![CDATA[Over hele Europa finnes det utallige borger og slott som kan være interessante å besøke. Opprinnelsen til disse minner oss blant annet om at landegrensene i Europa tidligere har sett ganske annerledes ut og at historien er svært komplisert. Her skal jeg se nærmere på slottet i den polske byen Malbork som er interessant på mange måter. I tillegg til å være Europas største gotiske slott og en av Polens største attraksjoner ble det nemlig bygget av tyske riddere. Malbork slott sett fra motsatt side av elven Nogat Historien begynner egentlig under det tredje korstoget med opprettelsen av en tysk hospitalsorden i byen Akko (nord i nåværende Israel). Snart ble imidlertid ordenen omgjort til en en militær orden, den tyske ridderorden, etter modell av den mer kjente tempelridderordenen. De tyske ridderne skulle snart bli svært mektige og etter korstogene ekspanderte de voldsomt i Europa, blant annet ved å tilby sine tjenester til konger som ønsket å ta knekken på eventuelle hedninger i området sitt. Slottet sett fra en annen vinkel  På slutten av 1200-tallet ble ridderne invitert til Preussen (i dagens Polen). Etter en stund med kriging hadde de skaffet seg kontroll over et område som omfattet deler av dagens [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Over hele Europa finnes det utallige borger og slott som kan være interessante å besøke. Opprinnelsen til disse minner oss blant annet om at landegrensene i Europa tidligere har sett ganske annerledes ut og at historien er svært komplisert. Her skal jeg se nærmere på slottet i den polske byen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Malbork">Malbork</a> som er interessant på mange måter. I tillegg til å være Europas største <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gothic_architecture">gotiske</a> slott og en av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Poland">Polens</a> største attraksjoner ble det nemlig bygget av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Teutonic_Knights">tyske riddere</a>.</p>
<p><img title="Slottet i Malbork sett fra motsatt side av elven Nogat" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott04.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Malbork slott sett fra motsatt side av elven Nogat</em></p>
<p>Historien begynner egentlig under <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Third_Crusade">det tredje korstoget</a> med opprettelsen av en tysk hospitalsorden i byen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Acre,_Israel">Akko</a> (nord i nåværende <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Israel">Israel</a>). Snart ble imidlertid ordenen omgjort til en en militær orden, den tyske ridderorden, etter modell av den mer kjente <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Templar_Knights">tempelridderordenen</a>. De tyske ridderne skulle snart bli svært mektige og etter korstogene ekspanderte de voldsomt i Europa, blant annet ved å tilby sine tjenester til konger som ønsket å ta knekken på eventuelle hedninger i området sitt.</p>
<p><img title="Malbork slott sett fra sydsiden" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott03.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Slottet sett fra en annen vinkel </em></p>
<p>På slutten av 1200-tallet ble ridderne invitert til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Prussia">Preussen</a> (i dagens Polen). Etter en stund med kriging hadde de skaffet seg kontroll over et område som omfattet deler av dagens Polen, Russland (Kaliningrad), Estland, Latvia og Litauen. Der opprettet de en geistlig stat, kjent som de tyske riddernes ordensstat. Ridderne grunnla flere byer og bygget en rekke borger og slott for å konsolidere sin makt. I dag er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Malbork_Castle">slottet i Malbork</a> (den gang kalt Marienburg) de mest kjente og dette fungerte da også som hovedsete for ridderne. Det finnes masse andre spor etter ridderne i denne delen av Polen, særlig kjent er byen Toruń.</p>
<p><img title="Malbork slott sett utenfra" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott05.jpg" alt="" width="488" height="600" /><br />
<em>Slottet ser finest ut utenfra</em></p>
<p>Men snart skulle det gå nedover igjen med de tyske ridderne og utover 1400-tallet måtte de gi tapt for det polske kongedømmet. I perioden 1457-1772 ble slottet i Malbork derfor brukt som residens for den polske kongen, unntatt for en kort stund hvor byen og slottet var under svensk(!) okkupasjon. Deretter har slottet blitt skadet og fikset på et par ganger (særlig store skader under andre verdenskrig), men er nå i god stand. <a href="http://www.zamek.malbork.pl/index.php?p=informacje&amp;aid=60">Norge har faktisk bidratt med penger</a> til oppussingen av et par av rommene.</p>
<p><img title="Stormesterens sal i Malbork slott" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott_stormesterens_sal.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Stormesterens sal inne i slottet (Foto av Mewes / Wikimedia Commons)</em></p>
<p>For historisk interesserte er det altså mange grunner til å besøke slottet i Malbork. Slottet ligger ved elven av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Nogat">Nogat</a>, en sideelv til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vistula_River">Wisła</a> og ser spesielt imponerende ut fra motsatt elvebredde.  Faktisk er det utenfra at viser seg fra sin beste side, for inne i borggården får man ikke noe inntrykk av størrelsen på slottet. Det er mulig å gå rundt på egenhånd inne i slottet og man har adgang til en stor del av rommene. En del av rommene er fint dekorert, spesielt i stormesterens palass, men dessverre er de som regel helt tomme så man får ikke helt den store “middelalderstemningen” av å gå rundt her.</p>
<p><img title="Statuer av stormestere i den tyske ridderordenen" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott_statue_stormestere.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Statuer av stormestere i den tyske ridderordenen</em></p>
<p>I høysesongen koster det 39 PLZ (ca. 70 NOK) for inngangsbilletten til slottet, inkludert en audioguide. For en litt høyere pris kan man få guidet omvisning. I tillegg koster det 8 PLZ for adgang til tårnet. Slottet er åpent hele året. I slutten av juli har man en <a href="http://oblezenie.zamek.malbork.pl/index.php?p=main">middelalderfestival</a> hvor man blant annet rekonstruerer slaget fra 1457 hvor polakkene beseiret de tyske ridderne og tok over slottet.</p>
<p><img title="Modell av Malbork slott" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott_modell.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Fra denne småskalamodellen ser man at Malbork slott er ganske stort</em></p>
<p>Det er mest naturlig å besøke Malbork på en dagstur fra <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gdansk">Gdańsk</a>, noe som er svært enkelt. Togene har relativt hyppige avganger med reisetid på rundt en time. Derimot er reisetiden fra hovedstaden <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Warszawa">Warszawa</a> på 5-7 timer så en dagstur derfra er utelukket. Imidlertid finnes det en rekke hoteller i Malbork hvor man kan overnatte. Togstasjonen i Malbork ligger litt i utkanten av byen, med ca 15-20 minutter å spasere til slottet. Sjekk <a href="http://www.db.de/">nettstedet til Deutsche Bahn</a> for oversikt over togtider i Polen.</p>
<p><img title="Malbork slott sett fra motsatt side av elven Novak" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/malbork/malbork_slott01.jpg" alt="" width="450" height="287" /><br />
<em>Og enda et bilde fra motsatt side av elven Nogat</em></p>
<p>For å komme til Gdansk fra Norge har man et glimrende utvalg av ruter med billigfly. <a href="http://www.ryanair.com/">Ryanair</a> flyr fra Rygge, <a href="http://www.wizzair.com/">Wizzair</a> fra Torp og <a href="http://www.norwegian.no/">Norwegian</a> fra Gardermoen til Gdansk, så det skulle være meget gode muligheter for å få en billig flybillett. For sikkerhets skyld kan man også sjekke de tradisjonelle flyselskapene med <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a>, <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a> eller lignende.</p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/slottet-i-malbork-polen/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/slottet-i-malbork-polen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Fjelltur på Huangshan, Kina</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/fjelltur-pa-huangshan-kina/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/fjelltur-pa-huangshan-kina/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 11 Dec 2011 21:22:31 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Fjelltur]]></category>
		<category><![CDATA[Gåtur]]></category>
		<category><![CDATA[Kina]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Fjell]]></category>
		<category><![CDATA[Gondolbane]]></category>
		<category><![CDATA[Huangshan]]></category>
		<category><![CDATA[Nasjonalpark]]></category>
		<category><![CDATA[Shanghai]]></category>
		<category><![CDATA[Tangkou]]></category>
		<category><![CDATA[Trapper]]></category>
		<category><![CDATA[Tunxi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=332</guid>
		<description><![CDATA[Huangshan er Kinas mest spektakulære fjellkjede og et av verdens mest naturskjønne steder.  Med sine bratte fjellvegger og utallige skarpe topper med bartrær som gror på de merkeligste steder har Huangshan gitt inspirasjon til utallige kunstnere. Svært mange av de typiske fjellmaleriene man kan se i Kina er basert på Huangshan og det samme gjelder fjellene i filmen Avatar fra 2009. Ingen grunn til å klage på utsikten. Huangshan ligger i provinsen Anhui litt sørvest for Shanghai og er naturlig nok en av Kinas aller største severdigheter.  Fjellet er riktignok ikke spesielt høyt, med den høyeste toppen på 1864 meter, men til gjengjeld finnes det mange topper, hele 77 av dem over 1000 meter.  Hele fjellkjeden er godt tilrettelagt for turisme og en fjelltur her bør være obligatorisk hvis man har interesse av vakker natur. ..og slik fortsetter det i mange timer.  Vurder å ta gondolbanen til toppen. Huangshan er ikke noe hellig fjell, slik som for eksempel Tai Shan, så det er ikke fullt av templer overalt.  Kulturhistorisk er det altså ingen spesiell grunn til å besøke Huangshan, men den spektakulære naturen mer enn gjør opp for det.  Kineserne har en forkjærlighet for å gi spesielle og fantasifulle navn til [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Huangshan">Huangshan</a> er Kinas mest spektakulære fjellkjede og et av verdens mest naturskjønne steder.  Med sine bratte fjellvegger og utallige skarpe topper med bartrær som gror på de merkeligste steder har Huangshan gitt inspirasjon til utallige kunstnere. Svært mange av de typiske fjellmaleriene man kan se i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/China">Kina</a> er basert på Huangshan og det samme gjelder fjellene i filmen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Avatar_(2009_film)">Avatar</a> fra 2009.<br />
<img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt04.jpg" alt="" width="450" height="338" /></div>
<div><em>Ingen grunn til å klage på utsikten.</em></div>
<div><em><br />
</em></div>
<div>Huangshan ligger i provinsen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Anhui">Anhui</a> litt sørvest for <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Shanghai">Shanghai</a> og er naturlig nok en av Kinas aller største severdigheter.  Fjellet er riktignok ikke spesielt høyt, med den høyeste toppen på 1864 meter, men til gjengjeld finnes det mange topper, hele 77 av dem over 1000 meter.  Hele fjellkjeden er godt tilrettelagt for turisme og en fjelltur her bør være obligatorisk hvis man har interesse av vakker natur.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/trapper01.jpg" alt="" width="450" height="600" /><br />
<em>..og slik fortsetter det i mange timer.  Vurder å ta gondolbanen til toppen.</em></p>
<div>Huangshan er ikke noe hellig fjell, slik som for eksempel <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=35">Tai Shan</a>, så det er ikke fullt av templer overalt.  Kulturhistorisk er det altså ingen spesiell grunn til å besøke Huangshan, men den spektakulære naturen mer enn gjør opp for det.  Kineserne har en forkjærlighet for å gi spesielle og fantasifulle navn til enhver fjellformasjon, så Huangshan har alt fra “Lotusblomst-toppen”, Den himmelske hunden som ser på månen”, “To katter som fanger mus steinen”, “Mobiltelefon-steinen”, “Himmelske hovedstad toppen” og mye mer.  Det er ikke alltid så enkelt å forstå tankegangen bak disse navnene, men mye fint å se på er det utvilsomt.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt08.jpg" alt="" width="450" height="335" /><br />
<em>Mange topper på Huangshan.</em></p>
<div>Fjellkjeden har et stort nettverk av turstier som man kan bruke flere dager på å utforske, men la det være sagt med en gang at fjelltur i Kina er nokså forskjellig fra hva man er vant til fra Norge.  I den norske fjellheimen kan man ofte bevege seg hvor som helst uavhengig av løyper, men på Huangshan er man nødt til følge de oppsatte løypene som stort sett består av trapper og stier som er hogget ut i fjellet.  Ikke helt uberørt natur altså, men på den annen side ville fjellene vært umulige å bestige uten klatreutstyr hvis ikke kineserne hadde laget disse trappene.</div>
<p><img title="Utsikt på Huangshan" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt12.jpg" alt="" width="450" height="336" /><br />
<em>Lett å ta fine bilder på Huangshan</em></p>
<div>
<p>Det er mulig å starte fjellturen allerede fra byen Tangkou som ligger i bunnen av fjellkjeden.  Dersom man har begrenset tid er det imidlertid mer naturlig å spare et par timers gåing ved å ta en av shuttlebussene opp til enten den østlige eller vestlige inngangen til Huangshan.  På kinesiske fjell må man faktisk betale for å komme inn, og billetten til Huangshan er svindyr, hele 230 RMB (ca. 200 NOK).  Hver av inngangene har en gondolbane som kan bringe en relativt høyt opp i fjellet (ikke til samme sted).  Dette er ikke inkludert i inngangsbilletten og koster ytterligere 80 RMB (ca. 70 NOK).  Hvis man foretrekker å gå opp så tar det ca. 2-3 timer langs de østlige trappene og rundt 5-6 timer langs de vestlige trappene.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/solnedgang01.jpg" alt="" width="450" height="335" /><br />
<em>Solnedgang sett fra toppen av Huangshan</em></p>
<div>Når man først er kommet opp til en av de øvre gondolbanestasjonene, enten til fots eller med gondolen, så blir det betydelig lettere å gå og utsikten desto bedre.  Selv om løypenettverket er relativt godt skiltet, kan det være lurt å skaffe seg et kart over fjellet på forhånd.  Man bør imidlertid ikke la seg lure av at avstandene ser korte ut på kartet.  På Huangshan går det opp og ned hele tiden, så å bevege seg en kilometer i luftlinje kan ta mange timer når man først skal ned fem hundre meter og så opp igjen.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/trapper02.jpg" alt="" width="450" height="600" /><br />
<em>Nesten oppe på Lotusblomst-toppen, Huangshans høyeste topp.</em></p>
<div>Dersom man kun har en dag til rådighet på Huangshan, vil jeg på det sterkeste anbefale å bruke gondolbanen både opp og ned.  De vestlige trappene bør man ihvertfall ikke forsøke seg på under noen omstendighet.  Denne veien er veldig lang og bratt og det tar minst tre timer før det blir noe særlig til utsikt.  Hvis man ikke er i veldig god form vil man være så utslitt på toppen at man ikke orker å utforske områdene hvor utsikten virkelig er spektakulær.  Et fornuftig dagsopplegg kan være å ta den østlige gondolbanen opp, gå en tur på toppen av fjellet og ta den vestlige gondolbanen ned igjen.</div>
<p><img title="Topper på Huangshan" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt09.jpg" alt="" width="450" height="340" /><br />
<em>Huangshan har mange topper å bestige.</em></p>
<div>Hvis man vil tilbringe flere dager i fjellet, noe som anbefales, er det mange måter å ordne dette på.  Mest praktisk er det å overnatte på et av hotellene oppe på fjellet.  Dessverre er disse generelt svindyre (godt over 1000 kroner for et enkelt/dobbeltrom).  Imidlertid kan man ligge på sovesal (rom for 6-12 personer) for 2-300 kroner.  Standarden er grei nok.  Eventuelt kan man bo i Tangkou i bunnen av fjellet.  Hotellene der er billigere men til gjengjeld må man betale den dyre inngangsbilletten og eventuelt gondolbanen hver dag, så det spørs om det totalt sett er så mye å tjene på dette.</div>
<div>
<p><img title="Huangshans svar på Kjeragbolten" src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/stein01.jpg" alt="" width="450" height="600" /><br />
<em>Får håpe den ikke faller ned&#8230;</em></p>
</div>
<div>Det er forskjellige rasteplasser rundt omkring i fjellet hvor man kan få kjøpt drikke og enkel mat (pølser, pannekaker o.l.).  Prisene er noe høyere enn ellers i Kina, men bagatellmessige sammenlignet med den dyre inngangsbilletten.  Det er ingen vits i å dra med seg mye proviant nedenfar for å spare noen få kroner.  De forskjellige hotellene på fjellet har også restauranter hvor man kan få kjøpt lunsj og middag.  Ikke forvent noe hektisk uteliv på hotellene på kveldstid.  Etter at restaurantene har stengt rundt 2030 går folk til ro og det er minimal aktivitet etter 2100. Nesten alle går tidlig til sengs for å kunne stå tidlig opp og oppleve soloppgangen.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/bro01.jpg" alt="" width="450" height="336" /><br />
<em>Ikke akkurat uberørt natur, men disse broene gjør livet mye enklere&#8230;<br />
</em></p>
<div>Et så spektakulært fjell som Huangshan tiltrekker seg selvsagt en stor andel kinesiske turister. Kineserne har en svært annerledes “fjellkultur” enn nordmenn og folk som foretrekker å vandre i fred og ro, eller som kanskje liker å sette seg ved et utsiktspunkt for å meditere over meningen med livet, kan komme til å irritere seg over dette.  Kineserne går gjerne samlet i store grupper, ofte med en guide som skriker i en høytaler foran, og når de ankommer en topp eller et utsiktspunkt markeres dette med å hyle og brøle så høyt de bare kan.  Hvis man unngår helgene er det imidlertid mye roligere på Huangshan, så dette behøver ikke bli et stort problem.  Dessuten har kineserne en tendens til å klumpe seg sammen på steder hvor det ikke er noe spesielt av interesse for utenlandske turister, slik at det faktisk er mulig å finne fred og ro på fjellet.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/utsikt21.jpg" alt="" width="454" height="600" /><br />
<em>Fine fjellformasjoner overalt</em></p>
<div>Tidligere var det relativt tungvint å komme seg frem til Huangshan, men nå har kineserne bygget motorvei nesten hele veien.  Fra Shanghai tar det bare ca. fem timer med buss og fra Hangzhou i underkant av tre timer.  Bussene har flere avganger om dagen.  Noe som kan være litt forvirrende er at de fleste bussene går til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Huangshan_City">Huangshan City</a>, også kjent som Tunxi, som ligger minst 60 kilometer fra fjellet.  Derfra må man ta en ny buss videre til Tangkou som ligger i bunnen av fjellet.  Tunxi er imidlertid en veldig trivelig by med rimelige overnattingsmuligheter, og er et glimrende utgangspunkt for de andre severdighetene i området.  Mange bruker derfor byen som base før og etter turen til Huangshan.  Men det er minst en times reisetid derfra til Tangkou hver dag, så Tunxi egner seg ikke for dagsturer til Huangshan.  Det finnes også en togstasjon i Tunxi, men ingen lyntog foreløpig, så toget er ikke noe godt alternativ fra Shanghai.</div>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/huangshan/solnedgang03.jpg" alt="" width="450" height="336" /><br />
<em>&#8230;og la oss avslutte med enda et solnedgangsbilde.</em></p>
<div>Dersom man vil bygge ferien sin rundt Huangshan så er det mest naturlig å fly til Shanghai fra Norge.  Men nå som det nye <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=101">lyntoget mellom Beijing og Shanghai </a>er i drift så kan <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Beijing">Beijing</a> også være et godt alternativ.  Heldigvis er det ofte relativt billig å fly fra Norge til Kina.  <a href="http://www.aeroflot.com/cms/en">Aeroflot</a> har av og til billetter helt nede i 3000 kroner, og minst et annet selskap vil ha vanligvis ha billetter til rundt 5000 kroner. Søk på <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a>, <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a> eller lignende for å finne de billigste flybillettene.</div>
</div>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/fjelltur-pa-huangshan-kina/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/fjelltur-pa-huangshan-kina/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Mystras, Hellas</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/mystras-hellas/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/mystras-hellas/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 20 Nov 2011 19:09:17 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Hellas]]></category>
		<category><![CDATA[Religiøse byggverk]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Ruiner]]></category>
		<category><![CDATA[Slott]]></category>
		<category><![CDATA[Borg]]></category>
		<category><![CDATA[bysants]]></category>
		<category><![CDATA[Gamle Hellas]]></category>
		<category><![CDATA[Kirke]]></category>
		<category><![CDATA[kristendom]]></category>
		<category><![CDATA[mystras]]></category>
		<category><![CDATA[peloponnes]]></category>
		<category><![CDATA[Romerriket]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=102</guid>
		<description><![CDATA[Hellas er stappfullt av ruiner og fortidsminner fra antikken. Reisemagazinet har tidligere sett på Delfi (særlig kjent for sitt orakel) og Olympia (kjent for de gamle olympiske leker).  Her skal jeg imidlertid se bærmere på ruinbyen Mystras (på norsk også kalt Mistrá eller Mistras) som er av langt nyere dato men allikevel en svært interessant attraksjon. Mystras med palasset og borgen på toppen (foto fra Wikimedia / stg_gr1) Mystras ligger i provinsen Lakonia i nærheten av byen Sparta på halvøya Peloponnes.  Det var først på 1200-tallet at byen stod frem som en viktig by i det østromerske riket (gjerne kalt Bysants).  Det østromerske riket var restene av det gamle romerriket (det vestromerske riket var falt for lenge siden) med hovedstad i Konstantinopel (i dag kjent som Istanbul). Utsikt over Mystras fra toppen av borgen Det var frankerne som først bygget en borg på toppen av fjellsiden, men i 1261 tok bysantinerne over.  På den tiden var Bysants under press fra alle kanter og på vei nedover, men allikevel var dette begynnelsen på en god periode for Mystras med relativ velstand og hvor byen stod frem som den nestviktigste byen i det østromerske riket etter Konstantinopel.  Mystras tiltrakk seg mange intellektuelle [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Greece">Hellas</a> er stappfullt av ruiner og fortidsminner fra antikken. Reisemagazinet har tidligere sett på <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=39">Delfi</a> (særlig kjent for sitt orakel) og <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=87">Olympia</a> (kjent for de gamle olympiske leker).  Her skal jeg imidlertid se bærmere på ruinbyen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mystras">Mystras</a> (på norsk også kalt Mistrá eller Mistras) som er av langt nyere dato men allikevel en svært interessant attraksjon.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/Mystras02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Mystras med palasset og borgen på toppen (foto fra Wikimedia / stg_gr1) </em></p>
<p>Mystras ligger i provinsen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Laconia">Lakonia</a> i nærheten av byen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sparti_%28municipality%29">Sparta</a> på halvøya <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Peloponnese"> Peloponnes</a>.  Det var først på 1200-tallet at byen stod frem som en viktig by i det <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Bysanthium">østromerske riket</a> (gjerne kalt Bysants).  Det østromerske riket var restene av det gamle romerriket (det vestromerske riket var falt for lenge siden) med hovedstad i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Constantinople">Konstantinopel</a> (i dag kjent som <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Istanbul">Istanbul</a>).</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/mystras_utsikt01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Utsikt over Mystras fra toppen av borgen</em></p>
<p>Det var <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Frankish_Empire">frankerne</a> som først bygget en borg på toppen av fjellsiden, men i 1261 tok bysantinerne over.  På den tiden var Bysants under press fra alle kanter og på vei nedover, men allikevel var dette begynnelsen på en god periode for Mystras med relativ velstand og hvor byen stod frem som den nestviktigste byen i det østromerske riket etter Konstantinopel.  Mystras tiltrakk seg mange intellektuelle fra hele Bysants og man hadde en slags kulturell renessanse hvor den gamle greske filosofien spilte en viktig rolle.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/agia_sofia01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Agia Sofia kirken i Mystras</em></p>
<p>Men det østromerske riket gikk mot slutten og i 1460 tok <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ottoman_Empire">ottomanerne</a> over Mystras.  Under muslimene gikk det sakte nedover med byen, men i en kort periode 1687-1715 tok <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Venetian_Republic">Venezia</a> over byen og man opplevde et midlertidig oppsving.  Etterpå tok tyrkerne over igjen og da gikk det fort nedover.  I 1825 ble byen helt ødelagt av tyrkerne under den<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Greek_War_of_Independence"> greske selvstendighetskrigen</a> og da Hellas ble selvstendig forlot man ruinene av Mystras og bygget heller den moderne byen Sparta i nærheten.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/palass01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Ruiner i Mystras med palasset i bakgrunnen </em></p>
<p>Mystras er i dag eneste gjenværende eksemplet på et bysantinsk (østromersk) palasskompleks i Hellas.  Komplekset er stort og inneholder en rekke kloster og kirker, samt en borg på toppen.  Fra 1950 og frem til i dag er det gjort et omfattende restaurasjonsarbeid slik at mange av ruinene er i god stand.  Siden 1989 står byen på Unescos verdensarvliste.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/kloster_pantanassas02.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Pantanassa-klosteret er fremdeles i bruk</em></p>
<p>Mystras ligger i en fjellside med borgen på toppen og byen under seg. Byen kan deles inn i øvre og nedre del, hvor den øverste domineres av det store despot-palasset og de to kirkene Agia Sofia og Agios Nikolaos.  Den nedre bydelen har en rekke klostre, blant annet Pantanassa-klosteret som er den eneste bygningen i Mystra som fremdeles er i bruk.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/fresco_agios_nikolaos01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Gamle veggmalerier i Agios Nikolaos kirken</em></p>
<p>Det er satt opp mange skilt med historisk informasjon rundt om i Mystras, men selv om man ikke er altfor historisk interessert, er det en trivelig opplevelse å spasere rundt blant de svært vakre ruinene. Inngangsbilletten er forøvrig billig, bare 5 euro.  Området er ganske stort så man trenger god tid dersom man skal få med seg alt og siden Mystras ligger i en fjellskråning blir det en nødvendigvis en del gåing både opp og ned.  På sommeren kan det dessuten bli svært varmt å spasere rundt.  Imidlertid er det mulig å å ta taxi til inngangen på toppen for deretter å spasere ned og ut i bunnen.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/kirke_agios_demetrios02.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Agios Demetrios kirken i Mystras</em></p>
<p>Det er mest naturlig å besøke Mystras med utgangspunkt i Sparta som ligger på en slette bare noen kilometer fra byen.  Mange husker sikkert <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sparta">Sparta</a> som erkerivalen til Athen fra historietimene.  Dessverre er gamle Sparta forlengst borte og de få ruinene som er igjen er ikke spesielt imponerende.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/kirke_aphentiko02.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Ingen mangel på gamle kirker i Mystras &#8211; her er Aphentiko-kirken</em></p>
<p>For å komme til Sparta fra Athen er buss det eneste alternativet dersom man ikke har egen bil.  Selskapet KTEL Lakonias har en rekke avganger.  Nettsiden deres er elendig og bare på gresk, men <a href="http://www.ktel-lakonias.gr/?q=el/node/62">her</a> er ihvertfall rutetidene mellom Athen og Sparta (bruk <a href="http://translate.google.com/">Google translate</a> hvis noe er uklart).  Turen tar 3-4 timer og koster for tiden 17.60 euro. Fra Sparta går det ofte lokalbusser til Mystras, eller man kan ta taxi.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/mystras/blomster_ruin01.jpg.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Mange fine blomster i ruinene hvis man kommer på riktig årstid</em></p>
<p>Som kjent er Hellas <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Greek_financial_crisis">i praksis konkurs</a> etter å ha jukset med regnskapene og levd langt over evne i lengre tid.  De økonomiske innstramningene er ikke spesielt populære og det har vært mye demonstrasjoner og streiker i det siste.  Normalt bør ikke dette være noe problem for turister, men det kan være lurt å følge med i nyhetsbildet i tilfellet det skulle bryte ut streiker som gjør det vanskelig å komme seg rundt.  Dessverre finnes det ikke lenger noen direktefly fra Norge til Athen etter at <a href="http://www.norwegian.no/">Norwegian</a> la ned sin rute fra Rygge.  Det nærmeste man kommer er <a href="http://www.ryanair.com/">Ryanair</a> sin sommerrute til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Thessaloniki">Thessaloniki</a>, men da har man fremdeles et godt stykke igjen til Mystras.  Søk på <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a>, <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a> eller lignende for å finne billigste flybillett med tradisjonelt flyselskap (inkludert mellomlanding).</p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/mystras-hellas/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/mystras-hellas/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lyntog i Kina</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 06 Nov 2011 16:47:32 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Kina]]></category>
		<category><![CDATA[Klima]]></category>
		<category><![CDATA[Kommentar]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Tog]]></category>
		<category><![CDATA[beijing]]></category>
		<category><![CDATA[høyhastighetstog]]></category>
		<category><![CDATA[klima]]></category>
		<category><![CDATA[luoyang]]></category>
		<category><![CDATA[lyntog]]></category>
		<category><![CDATA[Shanghai]]></category>
		<category><![CDATA[togbillett]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=101</guid>
		<description><![CDATA[På en slette langt utenfor byen Luoyang i Kina står et gigantisk byggverk tilnærmet ensomt og forlatt.  Vel, helt forlatt er den ikke, men til en kinesisk togstasjon å være er det påfallende lite aktivitet der. Bygget er nemlig den flunkende nye togstasjonen for høyhastighetstog i Luoyang.  Kinesiske togstasjoner pleier å være maurtuer som yrer av liv, så hvorfor er det så rolig i Luoyang?  Og dette er ikke noe som er spesielt for Luoyang, for rundt i hele Kina har det dukket opp mange tilsvarende enorme togstasjoner med minimal aktivitet. Togstasjonen i Luoyang i rushtiden Kina har lenge hatt et omfattende tognettverk som dekker det meste av landet.  Høyhastighetstog er imidlertid relativt nytt i Kina, men når kineserne først bestemmer seg for noe, går det som regel fort å sette planene i verk.  Slik var det også med lyntogprogrammet, hvor man på bare få år har gått fra ingenting til å ha verdens suverent største nettverk av høyhastighetstog.  For eksempel har kineserne på bare tre år bygget høyhastighetstog mellom Beijing og Shanghai, en strekning på rundt 1318 km, noe som omtrent tilsvarer avstanden fra Kristiansand til Tromsø i luftlinje.  Videre er man er godt i gang med linjen fra [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>På en slette langt utenfor byen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Luoyang">Luoyang</a> i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/China">Kina</a> står et gigantisk byggverk tilnærmet ensomt og forlatt.  Vel, helt forlatt er den ikke, men til en kinesisk togstasjon å være er det påfallende lite aktivitet der. Bygget er nemlig den flunkende nye togstasjonen for høyhastighetstog i Luoyang.  Kinesiske togstasjoner pleier å være maurtuer som yrer av liv, så hvorfor er det så rolig i Luoyang?  Og dette er ikke noe som er spesielt for Luoyang, for rundt i hele Kina har det dukket opp mange tilsvarende enorme togstasjoner med minimal aktivitet.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/luoyang_togstasjon01.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Togstasjonen i Luoyang i rushtiden</em></p>
<p>Kina har lenge hatt et <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Rail_transport_in_the_People%27s_Republic_of_China">omfattende tognettverk</a> som dekker det meste av landet.  Høyhastighetstog er imidlertid relativt nytt i Kina, men når kineserne først bestemmer seg for noe, går det som regel fort å sette planene i verk.  Slik var det også med lyntogprogrammet, hvor man på bare få år har gått fra ingenting til å ha <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/High-speed_rail_in_China">verdens suverent største nettverk av høyhastighetstog</a>.  For eksempel har kineserne på bare tre år bygget høyhastighetstog mellom <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Beijing">Beijing</a> og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Shanghai">Shanghai</a>, en strekning på rundt 1318 km, noe som omtrent tilsvarer avstanden fra Kristiansand til Tromsø i luftlinje.  Videre er man er godt i gang med linjen fra Beijing til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Guangzhou">Guangzhou</a> (helt sør i Kina).  Den sørlige delen fra <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wuhan">Wuhan</a> til Guangzhou er allerede åpnet og resten skal etter planen følge i 2012.  I tillegg finnes det flere kortere strekninger som fra <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Zhengzhou">Zhengzhou</a> til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Xian">Xian</a>.  Man kan vanskelig unnlate å bli imponert over byggehastigheten, men ved nærmere ettersyn er ikke alt så rosenrødt.<br />
<img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/shanghai_togstasjon.JPG" alt="" width="450" height="253" /><br />
<em>Mer normalt: togstasjonen i Shanghai</em></p>
<p>Den første antydningen av problemer kom i februar i år da jernbaneministeren Liu Zhijun plutselig ble avsatt pga korrupsjonsanklager.  Kinesiske myndigheter er ikke så transparente, men ryktene sier at han hadde mottatt bestikkelser fra byggefirmaene og at det var tatt enkelte “snarveier” i byggingen slik at kvaliteten på arbeidet ikke var helt som ønsket.  Den nye jernbaneministeren Sheng Guangzu erklærte umiddelbart at utbyggingstakten for lyntognettet skulle settes ned.  Videre skulle topphastigheten på høyhastighetsnettet Beijing-Shanghai reduseres, både av sikkerhetsmessige årsaker og for å begrense energiforbruket for å kunne tilby billigere billetter.  Opprinnelig var det meningen at disse togene skulle bli verdens raskeste med en topphastighet på 380 km/t, men nå ble det bare 300 km/t.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/lyntog_beijing.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Et av de langsommere lyntogene ankommer Beijing </em></p>
<p>En hastighet på 300 km/t er ikke noe å kimse av, men plutselig var ikke de kinesiske togene verdens raskeste lenger.  Både Japan, Korea, Frankrike og Spania har tog som går enten like fort eller marginalt raskere, noe som er et voldsomt presistjenederlag for den kinesiske regjeringen.  Argumentet om å redusere energiforbruket har absolutt noe for seg, da et tog i 380 km/t har omtrent 60% større luftmotstand enn et tog i 300 km/t, men dette hadde nok vært en liten pris å betale for å være “raskest i verden”.  Mye tyder derfor på at ryktene om “snarveier” i byggingen kan ha noe for seg.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/tianjin_fart.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Bra fart på toget mellom Beijing og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Tianjin">Tianjin</a> i 2010, men nå er topphastigheten satt ned til &#8220;kun&#8221; 300 km/t. </em></p>
<p>Som om ikke dette var nok, så opplevde man en rekke tekniske problemer da Beijing-Shanghai banen åpnet i slutten av juni, noe som førte til omfattende forsinkelser.  I tillegg <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wenzhou_train_collision">krasjet et annet høyhastighetstog</a> (ikke på Beijing-Shanghai banen) i nærheten av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wenzhou">Wenzhou</a> bare noen uker senere.  Dette førte til at man skrudde ned topphastigheten på samtlige høyhastighetstog (ikke bare de raskeste) på hele jernbanenettet.  Togene som tidligere gikk i 250 km/t fikk nå bare lov til å kjøre med maksimalt 200 km/t.  Det lavere energiforbruket skulle gi lavere billettpriser, men en prisforskjell på rundt fem prosent har liten betydning for de fleste kinesere.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/tog_crh380a.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>CRH380A-toget, i prinsippet Kinas aller raskeste, men nå begrenset til 300 km/t. </em></p>
<p>Den voldsomme satsningen på utbyggingen av lyntog har faktisk vært ganske kontroversiell innenriks og slett ikke så populær som man skulle tro hvis man kun følger utenlandsk media. Billettene til høyhastighetstogene er nemlig betydelig dyrere enn vanlige tog (ca. 500 norske kroner for det raskeste toget mellom Beijng og Shanghai f.eks.), noe de færreste vanlige kinesere har råd til.  Majoriteten foretrekker derfor de vesentlig langsommere og billigere togene.  De nye togene har derfor ikke avlastet kapasiteten så voldsomt og det kan fremdeles være vanskelig å få billett til de billige togene.  Samtidig har mange irritert seg over at de dyre nye lyntogene kjører uten å være fulle.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/billetter_tavle01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Kinesiske togstasjoner har lystavler som viser antall ledige seter på hver avgang.  Meget nyttig ved kjøp av togbillett!</em></p>
<p>De nye togene er heller ikke alltid så praktiske.  Stasjonene ble ofte plassert langt utenfor bysentrum, slik som i Luoyang. Forståelig, for dette gjorde nok byggingen betydelig enklere.  Men, dette har altså ført til en rekke “spøkelsesstasjoner” hvor det blir lite aktivitet når det enkelte ganger kan være flere timer mellom hvert tog.  De fleste av disse stasjonene er for eksempel betydelig større enn Gardermoen og virker dermed å være fullstendig overdimensjonerte i forhold til den faktiske trafikken.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/hard_seat_togvogn.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Inne i en typisk kinesisk &#8220;hard seat&#8221; togvogn.</em></p>
<p>Til tross for lett tilgang på billig arbeidskraft er det ingen tvil om at det har kostet dyrt å bygge Kinas lyntognett.  Selv med de høye billettprisene går samtlige høyhastighetslinjer med voldsomt underskudd.   Ikke rart at mange har spurt seg om dette var den beste måten å bruke pengene på.  (Digresjon: Norge har verken billig arbeidskraft, lett terreng å bygge toglinjer i, eller passasjergrunnlag for lyntog, men allikevel finnes det faktisk mennesker som mener at <a href="http://www.nu.no/saker/samferdsel/kollektivtrafikk/tog/art-090519hoyhastighetstog_i_norge_er_lonnsomt.html">lyntog vil være lønnsomt i Norge</a>.  Nei, det er ikke en spøk!  Bygging av høyhastighetstog i Norge <a href="http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Hoyhastighetsutredningen/">utredes</a> faktisk av Jernbaneverket for Stortinget nå.  Motivasjonen skal visstnok være å <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article321916.ece">“redde klimaet” </a>ved å få en håndfull passasjerer over fra fly til tog.  Ja, helt sant!  Se forøvrig <a href="http://www.reisemagazinet.no/">Reisemagazinets</a> artikkel om <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=61">klimautslipp fra fly.</a>)</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/kina_lyntog/lyntog_kupe.JPG" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Lyntogkupeene er absolutt å foretrekke fremfor &#8220;hard seat&#8221; på et langsomt tog.</em></p>
<p>Det blir interessant å se hva som skjer i fremtiden med Kinas lyntognettverk.  Hvis kineserne etterhvert føler seg sikre på at det ikke er problemer med konstruksjonen, kan det tenkes at de setter opp hastigheten igjen.  Men, for øyeblikket virker situasjonen ganske usikker og det kan også  tenkes at satsningen og utbyggingen reduseres ytterligere.  For utenlandske turister, som ikke trenger å bekymre seg for enorme underskudd og dyr overdimensjonert infrastruktur, har imidlertid det kinesiske høyhastighetsnettet bare fordeler.  Det er nå lettere enn noen gang å bevege seg raskt og enkelt rundt i Kina, samtidig som man nyter godt av subsidierte billettpriser.   En reise med Kinas lyntog er en svært behagelig opplevelse med god benplass, seter som kan legges langt bakover og helt “smooth” bevegelse uten dunking eller andre ulyder.  Normalt er det relativt enkelt å få billett på kort varsel og folkekaoset på de ordinære kinesiske togstasjonene er det vel få som savner.<span style="font-size: 11pt; font-family: Arial; color: #000000; background-color: transparent; font-weight: normal; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"><br />
</span></p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/lyntog-i-kina/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Alhambra, Granada, Spania</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/alhambra-granada-spania/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/alhambra-granada-spania/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 12 Oct 2011 19:14:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Religiøse byggverk]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Ruiner]]></category>
		<category><![CDATA[Slott]]></category>
		<category><![CDATA[Spania]]></category>
		<category><![CDATA[Alhambra]]></category>
		<category><![CDATA[Borg]]></category>
		<category><![CDATA[granada]]></category>
		<category><![CDATA[Islam]]></category>
		<category><![CDATA[Kirke]]></category>
		<category><![CDATA[Maurerne]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=100</guid>
		<description><![CDATA[Man tenker intuitivt på Spania som et kristent land, men faktisk var store deler av landet under muslimsk styre til langt inn på 1400-tallet. Dette har satt sine spor spesielt når det gjelder arkitektur.  Jeg skal her se nærmere på det aller mest kjente byggverket fra den muslimske perioden, nemlig palasset og festningskomplekset Alhambra som ligger i Granada i Andalucia, relativt langt sør i Spania. Alhambra i kveldslys (Foto av Jebulon / Wikimedia Commons) Maurerne er betegnelsen på muslimene som kom fra Nord-Afrika og i en stund hersket over nesten hele den iberiske halvøya. Etter hvert kom imidlertid de kristne på offensiven og i 1212 var maurerne fordrevet fra det meste av Spania, bortsett fra emiratet Granada (tilsvarer omtrent den sørlige delen av dagens Andalucia).  Alhambra var hovedkvarteret og bolig for de muslimske emirene som styrte Granada og det var disse som i den relativt fredelige perioden på 1300-tallet bygget Alhambra. Alcazaba i Alhambra Lenge hersket det en slags fred mellom Granada og de andre kristne kongedømmene i Spania, men i 1492 ble endelig muslimene drevet ut av landet.  De katolske kongene som overtok Alhambra gjorde moskeen om til kirke og laget enkelte andre påbygninger. Senere ble imidlertid stedet ble [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Man tenker intuitivt på <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spain">Spania</a> som et kristent land, men faktisk var store deler av landet under muslimsk styre til langt inn på 1400-tallet. Dette har satt sine spor spesielt når det gjelder arkitektur.  Jeg skal her se nærmere på det aller mest kjente byggverket fra den muslimske perioden, nemlig palasset og festningskomplekset <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Alhambra">Alhambra</a> som ligger i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Granada"> Granada</a> i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Andalusia">Andalucia</a>, relativt langt sør i Spania.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/alhambra01.jpg" alt="" width="450" height="159" /><br />
<em>Alhambra i kveldslys (Foto av Jebulon / Wikimedia Commons)</em></p>
<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Moors">Maurerne</a> er betegnelsen på muslimene som kom fra Nord-Afrika og i en stund hersket over nesten hele den iberiske halvøya. Etter hvert kom imidlertid de kristne på offensiven og i 1212 var maurerne fordrevet fra det meste av Spania, bortsett fra <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Emirate_of_Granada">emiratet Granada</a> (tilsvarer omtrent den sørlige delen av dagens Andalucia).  Alhambra var hovedkvarteret og bolig for de muslimske emirene som styrte Granada og det var disse som i den relativt fredelige perioden på 1300-tallet bygget Alhambra.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/alcazaba02.jpg" alt="" width="450" height="311" /><br />
<em>Alcazaba i Alhambra</em></p>
<p>Lenge hersket det en slags fred mellom Granada og de andre kristne kongedømmene i Spania, men i 1492 ble endelig muslimene drevet ut av landet.  De katolske kongene som overtok Alhambra gjorde moskeen om til kirke og laget enkelte andre påbygninger. Senere ble imidlertid stedet ble av en eller annen grunn ignorert, og var faktisk en stund i bruk som fengsel.  I 1812 inntok <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Napoleon">Napoleon</a> Alhambra og påførte det store skader og prøvde til og med å sprenge det i lufta, heldigvis uten å lykkes.  Utover 1800-tallet ble man imidlertid oppmerksomme på hvilken kulturskatt man hadde med å gjøre, og palasset ble klassifert som spansk nasjonalmonument og restaurasjonsarbeid ble satt i gang.  I dag er det en av Spanias største turistattraksjoner og det står selvfølgelig på <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/UNESCO_World_Heritage_Site"> Unescos verdensarvliste</a>.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/patio03.jpg" alt="" width="450" height="688" /><br />
<em>Patio de los arrayanes i Nasrid-palasset</em></p>
<p>Alhambra kan grovt deles inn i tre deler: Nasrid-palasset (Palacios Nazaries), festningen Alcazaba og hagen Generalife.  Ordet Alcazaba kommer fra det arabiske ordet “al-qasbah” for festning.  Alle maurerfort i Spania refereres derfor til som Alcazaba.  (Tilsvarende kommer ordet “alcazar” for slott fra arabiske “al-qasr”.  Stort sett alle spanske ord som begynner på “al” har arabisk opprinnelse).</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/arabisk01.jpg" alt="" width="450" height="609" /><br />
<em>Tydelig arabisk innflytelse i Nasrid-palasset</em></p>
<p>Nasrid-palasset er den mest imponerende delen av Alhambra og hovedårsaken til at komplekset er så kjent.  Palasset er ikke så veldig stort, men man bør ta seg god tid til å få med seg alle detaljene og utsmykningene.  Her kan man oppleve det ypperste av muslimsk kunst og arkitektur, hvor alt er satt sammen for å gi en “harmonisk” opplevelse.  I dag tar vi selvsagt innlagt vann for en selvfølge, men det var naturligvis ikke tilfellet i middelalderen.  Vann er imidlertid en viktig del av Alhambra og maurerne ordnet dette ved å endre løpet på elven Darro slik at man kunne hente vann til Alhambra via akvedukter.  Rennende vann er også i dag en viktig del av det flotte hagekomplekset Generalife.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/patio_leones01.jpg" alt="" width="450" height="305" /><br />
<em>Patio de los leones (Løvepatioen) i Nasrid-palasset</em></p>
<p>Å kjøpe billett til Alhambra kan være litt vanskeligere enn man er vant til fra andre turistattraksjoner i Spania.  Adgangen til Nasrid-palasset er nemlig begrenset til 800 personer hver dag.  Dersom man møter opp ved billettluken sent på dagen, er det derfor gode sjanser for at alle billettene (13 euro) er utsolgt.  (Resten av Alhambra kan man besøke (7 euro)).  En viss andel av billettene selges imidlertid på <a href="http://www.servicaixa.com/nav/landings/en/mucho_mas/entradas_alhambra/entradas.html?utm_campaign=Alhambra&amp;utm_source=alhambra_tickets&amp;utm_medium=varios&amp;CODIUSU=P055AL07&amp;canalMB=ALH">nettet</a>, slik at det er mulig å reservere på forhånd.  Dersom alle nettbillettene er utsolgt, trenger man imidlertid ikke gi opp, da det fremdeles vil være billetter tilgjengelig fra billettkontoret.  Ved å møte opp før billettkontoret åpner (vanligvis danner det seg en liten kø), vil man normalt enkelt kunne få billett.  Merk at billetten angir en bestemt tid for å besøke Nasrid-palasset, noe vaktene er ganske strenge på.  Men har man først kommet inn, kan man bli så lenge man vil.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/hage01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Harmonisk hage i Alhambra</em></p>
<p>Alhambra ligger på en høyde over Granada og dersom man bor i bykjernen har man en relativt tung spasertur foran seg.  Heldigvis går det minibuss (linje 30 og 32, pris 1 euro) fra Plaza Nueva i Granada og opp til billettkontoret med få minutters mellomrom.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/soeyler01.jpg" alt="" width="450" height="344" /><br />
<em>Fine detaljer overalt i Alhambra</em></p>
<p>Det er relativt enkelt å komme seg til Granada uansett hvor man måtte befinne seg i Spania.  Fra Madrid er det ca. 430 kilometer og det går både tog og buss.  Buss er mye billigere og anbefales (5 timer).  Fra Solkysten vil det også være enkelt å komme seg til Granada.  Fra Malaga går det for eksempel omtrent 1 buss i timen (reisetid ca to timer).  Se <a href="http://www.alsa.es/portal/site/Alsa?portal.alsa.request.locale=en_GB">reiseplanleggeren til busselskapet Alsa</a> for rutetider og priser for hele Spania.  Det er også mulig å ta tog fra Malaga, men det er verken særlig praktisk, raskt eller billig.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/alhambra/generalife01.jpg" alt="" width="450" height="300" /><br />
<em>Hagen Generalife</em></p>
<p>Siden Spania er et av de mest populære ferielandene for nordmenn, så det er et hav av mulige flyruter fra Norge.  Normalt er <a href="http://www.ryanair.com/">Ryanair</a> fra Torp eller Rygge billigst, men sjekk også <a href="http://www.norwegian.no/">Norwegian</a> og de tradisjonelle flyselskapene ved hjelp av <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a>, <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a> eller lignende.</p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/alhambra-granada-spania/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/alhambra-granada-spania/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Znojmo &#8211; en ukjent perle sør i Tsjekkia</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/znojmo-en-ukjent-perle-sor-i-tsjekkia/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/znojmo-en-ukjent-perle-sor-i-tsjekkia/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 03 Oct 2011 19:54:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Tsjekkia]]></category>
		<category><![CDATA[Øst-Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Gamleby]]></category>
		<category><![CDATA[mähren]]></category>
		<category><![CDATA[underjordisk]]></category>
		<category><![CDATA[znojmo]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=99</guid>
		<description><![CDATA[Gjesteartikkel av Slawomir Budziak. Det har har gått en del år siden mitt første besøk i Tsjekkia. Da dro jeg naturligvis til Praha som de fleste gjør. Den gangen hadde jeg ikke den fjerneste anelse om at jeg senere skulle bosette meg i dette landet. Ei heller visste jeg at det som strakte seg utenfor hovedstaden, kunne være minst like fascinerende som De Tusen Tårns By, som Praha i blant betegnes.  Til tross for at jeg siden den gang har lært dette lille landet, inneklemt mellom sine større naboer, å kjenne, lar jeg meg fremdeles forundre av det. Nesten hver helgetur byr på en eller annen overraskelse. Den siste av en lang rekke oppdagelser var en liten by ved navn Znojmo nær grensen til Østerrike. Denne opplevelsen har jeg lyst til å dele med dere. Znojmos historiske bygninger rager over flotte naturomgivelser På vei dit visste jeg bare at Znojmo ligger helt sørpå, og at det skulle være en sjarmerende liten by. Etter å ha ankommet busstasjonen, satte jeg rent intuitivt kursen mot gamlebyen, og etter et par minutters fottur visste jeg at turen hit var midt i blinken.  Jeg stod midt på en svær plass omringet av småbygninger, restauranter [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Gjesteartikkel av <a href="mailto:yal_miasma@hotmail.com">Slawomir Budziak</a>.</p>
<p>Det har har gått en del år siden mitt første besøk i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Czech_Republic">Tsjekkia</a>. Da dro jeg naturligvis til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Prague">Praha</a> som de fleste gjør. Den gangen hadde jeg ikke den fjerneste anelse om at jeg senere skulle bosette meg i dette landet. Ei heller visste jeg at det som strakte seg utenfor hovedstaden, kunne være minst like fascinerende som De Tusen Tårns By, som Praha i blant betegnes.  Til tross for at jeg siden den gang har lært dette lille landet, inneklemt mellom sine større naboer, å kjenne, lar jeg meg fremdeles forundre av det. Nesten hver helgetur byr på en eller annen overraskelse. Den siste av en lang rekke oppdagelser var en liten by ved navn <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Znojmo">Znojmo</a> nær grensen til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Austria">Østerrike</a>. Denne opplevelsen har jeg lyst til å dele med dere.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo3.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Znojmos historiske bygninger rager over flotte naturomgivelser</em></p>
<p>På vei dit visste jeg bare at Znojmo ligger helt sørpå, og at det skulle være en sjarmerende liten by. Etter å ha ankommet busstasjonen, satte jeg rent intuitivt kursen mot gamlebyen, og etter et par minutters fottur visste jeg at turen hit var midt i blinken.  Jeg stod midt på en svær plass omringet av småbygninger, restauranter med ølhager samt vinstuer. Jeg forsto at jeg befant meg i sentrum av gamlebyen, og gav meg i kast med å utforske et nettverk av gågater og smau som løp i alle retninger. Den første overraskelsen var at gamlebyen var langt mer utstrakt enn man kunne forvente. Den andre overraskelsen bestod i at Znojmo bydde på en spennende blanding av byggestiler.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo5.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Avslappet stemning på hovedplassen i Znojmo</em></p>
<p>Etter en stund snublet jeg over et gedigent fortidsminne: en romansk rotunde fra 1100-tallet, og kort etterpå stod jeg foran et fint <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gothic_architecture">gotisk</a> rådhus som raget over hustakene. Det som utfyller bybildet er små figurer, freskomalerier og andre detaljer som gjør at Znojmo vekker assosiasjoner med franske eller østerrikske småbyer og er et sjarmerende og stemningsfullt sted for spaserturer.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo2.jpg" alt="" width="450" height="600" /><br />
<em>Man blir nærmest slått av roen som hersker i Znojmos trange gater</em></p>
<p>Da jeg nærmet meg utkanten av gamlebyen, og var overbevisst om at jeg hadde sett alt som var av interesse, fikk jeg øye på noe som brant seg fast i minnet mitt. Nedenfor bymurene stod det mange små hus tett i tett på en skråning ned mot elva. Bebyggelsen på skråningen fikk meg til å tenke umiddelbart på et amfiteater der ytterkantene var dannet av bymurene, mens scenen var elvas glitrende overflate.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo1.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Bebyggelsen byr på flotte detaljer slik som dette freskomaleriet</em></p>
<p>Det later til at man i Znojmo er veldig godt klar over at utsikten er meget spesiell, for det er tilrettelagt for alle som vil se nærmere på både deler av byens bebyggelse og området omkring &#8211; det står nemlig to store kikkerter på hver sin side av muren som omkranser skråningen.  Et annet, til og med bedre observasjonssted er det 80 meters høye rådhustårnet. Det vakre, slanke bygget ble reist på 1400-tallet, og er blant de viktigste gotiske byggverkene i Tsjekkia. Det er bryet verdt å bestige tårnet for så å kunne ta hele området i øyesyn.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo4.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Det var nok ingen spøk å forsere disse murene</em></p>
<p>Under vandringen gjennom byen gjorde jeg flere interessante funn. Et av dem var underjordiske ganger fra middelalderen. En liten del av det store tunellnettverket på ca 30 km brukes i dag som en slags skrekktunnell med overnaturlige vesener og et alkymistlaboratorium.  En annen oppdagelse var et utendørs gamlehjem for pensjonerte rovfugler der den eneste ansatte, en høflig, bedaget dame, svarte på alle mine plagsomme spørsmål og fortalte historier om anstaltens bevingede beboere.  Enda en interessant ting var en bildeutstilling med gamle fotografier skrevet ut i plakatstørrelse som framstilte hvordan byen hadde sett ut for over ett hundre år siden.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/katakombe.jpg" alt="" width="450" height="361" /><br />
<em>Katakombene i Znojmo (Foto av Petr Novák, Wikipedia)</em></p>
<p>Men den aller største overraskelsen lå i det faktum at mens jeg vandret i byens smug, møtte jeg forbløffende få turister. Ikke bare egner Znojmo seg fantastisk som reisemål, men i tillegg later byen til å ønske besøkende velkommen med åpne armer &#8211; utesteder står med vidåpne dører, og gater innbyr til lange spaserturer. På jernbanestasjonen så jeg til og med et fint, moderne tog som pendler mellom Znojmo og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vienna">Wien</a>. Og enda vrimlet det ikke av turister! Iblant hørte jeg noen tyske stemmer, og en gang gikk forbi en tsjekkisk kjendis, men det var langt fra nok til å forstyrre den dominerende roen! Var det en tilfeldighet?  Kom jeg liksom på feil dag? (eller rettere sagt på rette dagen) Eller oppdaget jeg en søvnig enklave, et sted som har alle fordeler av å være en fin turistdestinasjon og ingen av de ulempene som vanligvis følger med? Det forblir en gåte for meg.<br />
<img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/znojmo/znojmo8.jpg" alt="" width="449" height="272" /><br />
Znojmo er omgitt av av bølgende, skogkledd terreng</p>
<p>Hvis beskrivelsen ovenfor virker besnærende, og du fikk plutselig lyst til å begi deg ut på oppdagelsesferd, lurer du kanskje på hvordan man kan komme seg til disse traktene. Jeg mener at det aller beste utgangspunktet for reiser i hele <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=86">Mähren-regionen</a> er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Brno">Brno</a> som i seg selv er verdt et besøk. Brno, som er regionens hovedstad, har riktignok sin egen lufthavn, men det finnes ingen flyselskaper som flyr direkte fra Norge til Brno. Derfor blir det best å satse på f.eks. <a href="http://www.norwegian.no/">Norwegian</a> eller <a href="http://www.sas.no/">SAS</a> og fly til <a href="http://no.whichairline.com/flyplass/Praha-Ruzyne-PRG">Praha Flyplass</a>. Derfra kan man fortsette med buss. Turen til Brno tar ca 2,5 timer, og jeg anbefaler å sette av to dager til å utforske denne byen for deretter å sette i gang med å stifte bekjentskap med andre interessante steder i regionen.</p>
<p>P.S.  Dersom du har spørsmål angående reiser til Tsjekkia (eller trenger en som vil guide deg for moro skyld) &#8211; ikke vær redd for å spørre. Du kan bruke følgende e-post: <a href="mailto:yal_miasma@hotmail.com">yal_miasma@hotmail.com</a></p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/znojmo-en-ukjent-perle-sor-i-tsjekkia/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/znojmo-en-ukjent-perle-sor-i-tsjekkia/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Sihanoukville, Kambodsja</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/sihanoukville-kambodsja/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/sihanoukville-kambodsja/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 04 Sep 2011 19:51:28 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Billigfly]]></category>
		<category><![CDATA[Nasjonalpark]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Strand]]></category>
		<category><![CDATA[AirAsia]]></category>
		<category><![CDATA[bade]]></category>
		<category><![CDATA[billig]]></category>
		<category><![CDATA[kambodsja]]></category>
		<category><![CDATA[sihanoukville]]></category>
		<category><![CDATA[søppel]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=98</guid>
		<description><![CDATA[Kambodsja har slitt med mange problemer gjennom sin nylige historie, men ser nå heldigvis ut til å være på rett vei.  Derfor er det først i de senere årene at det har kommet noen betydelig turisme til landet.  Den helt klart største turistattraksjonen i Kambodsja er Angkor Wat og de andre Khmer-templene i nærheten av byen Siem Reap.  Hovedstaden Phnom Penh tiltrekker seg også en del turister. Sokha Beach &#8211; Den beste stranden i Sihanoukville Det tredje turiststedet i Kambodsja er Sihanoukville på kysten.  Her er det ikke kultur eller historie som tiltrekker seg folk, men derimot strendene.  Sihanoukville har Kambodsjas beste strender og mange ser byen som et godt og billigere alternativ til strendene i Thailand.  Det er da også mye bra å si om Sihanoukville, og dersom de tar tak i hovedproblemet, som jeg skal komme tilbake til, kan stedet ha en lys fremtid. Serendipity Beach &#8211; den mest populære stranden Sihanoukville er oppkalt etter den tidligere kongen Norodom Sihanouk og vokste opp rundt havnen som ble bygget ut på 1950-tallet.  Det er altså en relativt ny by så det er ingen spesielt spennende historie tilknyttet stedet.  Kulturseverdighetene er da også av relativt moderat interesse selv om byen [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cambodia">Kambodsja</a> har slitt med mange problemer gjennom sin nylige historie, men ser nå heldigvis ut til å være på rett vei.  Derfor er det først i de senere årene at det har kommet noen betydelig turisme til landet.  Den helt klart største turistattraksjonen i Kambodsja er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Angkor_wat">Angkor Wat</a> og de andre Khmer-templene i nærheten av byen Siem Reap.  Hovedstaden <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Phnom_Penh">Phnom Penh</a> tiltrekker seg også en del turister.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/sokha01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Sokha Beach &#8211; Den beste stranden i Sihanoukville</em></p>
<p>Det tredje turiststedet i Kambodsja er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sihanoukville">Sihanoukville</a> på kysten.  Her er det ikke kultur eller historie som tiltrekker seg folk, men derimot strendene.  Sihanoukville har Kambodsjas beste strender og mange ser byen som et godt og billigere alternativ til strendene i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Thailand">Thailand</a>.  Det er da også mye bra å si om Sihanoukville, og dersom de tar tak i hovedproblemet, som jeg skal komme tilbake til, kan stedet ha en lys fremtid.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/serendipity02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Serendipity Beach &#8211; den mest populære stranden</em></p>
<p>Sihanoukville er oppkalt etter den tidligere kongen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Norodom_Sihanouk">Norodom Sihanouk</a> og vokste opp rundt havnen som ble bygget ut på 1950-tallet.  Det er altså en relativt ny by så det er ingen spesielt spennende historie tilknyttet stedet.  Kulturseverdighetene er da også av relativt moderat interesse selv om byen naturligvis har et par buddhistiske templer.  Det spiller da også mindre rolle for de fleste turistene kommer hovedsakelig for å bade, sole seg og slappe av.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/serendipity01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Behov for asfalt i hovedgaten ned til Serendipity Beach</em></p>
<p>Byen strekker seg over et relativt stort område og det finnes masse forskjellige strender.  De fleste er offentlige, men noen er private og tilknyttet et hotell. Den klart beste stranden er Sokha Beach som tilhører luksushotellet <a href="http://www.sokhahotels.com/sihanoukville/?pg=beach">Sokha Beach Resort</a>.  Man trenger imidlertid ikke bo på hotellet for å benytte stranden.  For 5 US$ kan man være på stranden hele dagen.  Blant de offentlige strendene er Serendipity Beach den klart mest populære.  Ved strandpromenaden her ligger restaurantene og barene tett i tett. Det samme gjelder den tilstøtende Occheutal Beach.  Et mye roligere alternativ er Otres Beach, litt utenfor byen.  Her kan man virkelig oppleve fred og ro, spesielt i lavsesongen er det knapt turister her.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/buddha02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Ikke så mye kultur i Sihanoukville, men et par buddhistiske templer har de selvsagt</em></p>
<p>Den største fordelen med Sihanoukville er prisnivået som er betydelig lavere enn i for eksempel Thailand.  Kambodsja bruker amerikanske dollar som valuta (bortsett fra for småbeløp hvor man anvender den lokale valutaen kambodsjansk riel).  Hvis man ikke stiller store krav til standard, kan man overnatte for 2-4 US$.  For 10-15$ får man rom med en akseptabel standard, for 20-30$ et meget fint rom, mens for 35-40$ kan man få en større luksuriøs leilighet.  Maten er også billig, kambodsjanske hovedretter koster typisk 3-5$ og 1 halvliter øl rundt 0.50$.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/victory01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Victory Beach er også ganske fin</em></p>
<p>Sihanoukville har imidlertid et enormt problem med forsøpling.  Byen har åpenbart ingen fungerende avfallshåndtering og folk slenger fra seg søppel overalt.  Det har ulempen at enkelte strender minner mer om søppelfyllinger enn paradisstrender, noe som vil virke frastøtende på turister i lengden.  Søppel er ikke noe ukjent fenomen på strender i andre land heller, men Kambodsja er utvilsomt blant verstingene.  Dette er et problem de rett og slett blir nødt til å ta tak i før eller siden.  (Merk at søppel ikke er noe problem på de private strendene.)</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/foss01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Kbal Chhay fossefallene</em></p>
<p>Dersom man blir lei av å bade og sole seg, har man flere alternative aktiviteter.  Det er mulig å ta dykkersertifikat eller bare låne snorkleutstyr (ikke forvent å se allverden).  Man kan leie båt og reise rundt til noen av øyene utenfor kysten.  Sihanoukville har mange reisebyråer som tilbyr dagsturer.  Den mest populære turen er til Bamboo Island (Koh Russei) med innlagt snorkling.  Det koster typisk 15$ for en slik dagstur inkludert frokost og lunsj.  På nettet kan man finne fortellinger om Bamboo Island som en paradisisk øy, nesten uberørt av mennesker.  Folkene som har skrevet dette må enten være blinde eller gale, for strendene på øya er den reneste søppelfylling.  Det skyldes i stor grad at etter lunsj på øya, så slenger turoperatørene fra seg all søpla på stranda før de reiser tilbake til Sihanoukville.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/krokodiller_snakehouse.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Krokodiller i Snake House</em></p>
<p>Kbal Chhay Waterfalls er en foss ikke så langt fra Sihanoukville. Sammenlignet med <a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=85">Niagara Falls</a> er den ikke så imponerende, men en tur hit kan være en fin avveksling fra strandlivet.  En hvilken som helst tuk-tuk kan kjøre dit og tilbake (ca 10$).  Ream National Park med jungelturer og rikt dyreliv er også en populær dagstur.  Den russiskeide restauranten Snake House har en tilhørende park med slanger, krokodiller og andre slags dyr (gratis hvis man spiser der, ellers 3$).</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/bamboo_island02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Bamboo Island &#8211; potensielt en paradisøy</em></p>
<p>Hvis man planlegger å reise videre med buss fra Kambodsja til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Vietnam">Vietnam</a>, så er Sihanoukville den beste plassen i Kambodsja for å skaffe seg visum (som man er nødt til å ha på forhånd hvis man ikke ankommer Vietnam med fly).  Det <a href="http://www.vietnamconsulate-shihanoukville.org/en">vietnamesiske konsulatet i Sihanoukville</a> må være blant verdens mest effektive og utsteder visum til Vietnam på få minutter.  Det går langt raskere å få visum i Sihanoukville enn i Phnom Penh.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/bamboo_island01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Bamboo Island &#8211; Sikkert ingen som bryr seg om litt søppel&#8230;</em></p>
<p>Sihanoukville er faktisk relativt stor i utstrekning og er ikke noe spesielt praktisk sted for å spasere rundt.  Det finnes ikke taxier i byen, men derimot en overflod av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Tuk-tuk">tuk-tuker</a> som kan kjøre folk rundt for en relativt billig penge.  Man må imidlertid forhandle om prisen først.  En tur fra sentrum til Otres Beach, hvor sjåføren venter på deg mens du er på stranden, vil koste rundt 5$.  Tuk-tukene er greie for å komme hvor som helst i området, men det er så mange av dem at de kan føles ganske masete dersom man ikke har behov for tjenestene deres.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/sihanoukville/otres02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Solnedgang på Otres Beach</em></p>
<p>For å komme til Kambodsja fra Norge er det sannsynligvis billigst å fly enten til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Bangkok">Bangkok</a> eller <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Kuala_Lumpur">Kuala Lumpur</a> og ta <a href="http://www.airasia.com/">AirAsia</a> videre til Phnom Penh. Men, sjekk på <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a> eller <a href="http://www.momondo.com/">Momondo</a> om det skulle være noen billige &#8220;direkte&#8221; billetter med de vanlige flyselskapene.  Fra Phnom Penh eller Siem Reap kan man ta buss til Sihanoukville.  Det tar ca. 4-5 timer fra Phnom Penh (ca. 7$) og det finnes flere forskjellige selskaper. Mekong Express har et godt rykte og er også det selskapet jeg har best erfaringer med.</p>
<p>Se også <a href="http://www.reisemagazinet.no/">Reisemagazinets</a> andre reportasjer om strender:</p>
<ul>
<li><a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=90">D-dagsstrendene i Normandie, Frankrike</a></li>
<li><a href="http://www.reisemagazinet.no/?p=75">Boracay, Filippinene</a> (en ekte paradisøy)</li>
</ul>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/sihanoukville-kambodsja/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/sihanoukville-kambodsja/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Eger, Ungarn</title>
		<link>http://www.reisemagazinet.no/eger-ungarn/</link>
		<comments>http://www.reisemagazinet.no/eger-ungarn/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 16 Aug 2011 18:35:49 +0000</pubDate>
		<dc:creator>janarild</dc:creator>
				<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Fjelltur]]></category>
		<category><![CDATA[Gåtur]]></category>
		<category><![CDATA[Nasjonalpark]]></category>
		<category><![CDATA[Religiøse byggverk]]></category>
		<category><![CDATA[Reportasje]]></category>
		<category><![CDATA[Slott]]></category>
		<category><![CDATA[Øst-Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Borg]]></category>
		<category><![CDATA[budapest]]></category>
		<category><![CDATA[eger]]></category>
		<category><![CDATA[Fjell]]></category>
		<category><![CDATA[Gamleby]]></category>
		<category><![CDATA[Islam]]></category>
		<category><![CDATA[kristendom]]></category>
		<category><![CDATA[minaret]]></category>
		<category><![CDATA[ottomanske riket]]></category>
		<category><![CDATA[Ruiner]]></category>
		<category><![CDATA[ungarn]]></category>
		<category><![CDATA[vin]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.reisemagazinet.no/?p=97</guid>
		<description><![CDATA[Budapest har over lengre tid etablert seg som en populær storbydestinasjon for nordmenn.  Ungarns hovedstad er en fin by med mange attraksjoner og severdigheter, så det er ikke overraskende at den tiltrekker seg store mengder besøkende.  Imidlertid er det relativt få norske turister som utforsker Ungarn utenfor Budapest i noen større grad.  Ungarn har imidlertid mye å by på og jeg skal her se nærmere på den historisk viktige byen Eger. Utsikt over Eger fra borgen Eger ligger ca. 130 kilometer nordøst for Budapest og er en mellomstor by med ca. 56000 innbyggere.  Det har bodd folk der siden steinalderen, men det var hendelser på 1500-tallet som gav Eger en sentral posisjon i ungarsk historie.  På den tiden var det ottomanske riket i gang med å ekspandere nordover.  Ungarn var den gang et kongedømme og grensene var annerledes, men fra 1541 hadde tyrkerne uansett tatt kontroll over hovedstaden Buda (en del av dagens Budapest). Gate i Eger Muslimene forventet nok at det skulle gå relativt enkelt å legge under seg resten av landet, men da de gikk til angrep på Eger i 1552 skulle de møte større motstand enn de hadde regnet med.  Der skal ca. 2000 innbyggere ha forskanset [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Budapest">Budapest</a> har over lengre tid etablert seg som en populær storbydestinasjon for nordmenn.  Ungarns hovedstad er en fin by med mange attraksjoner og severdigheter, så det er ikke overraskende at den tiltrekker seg store mengder besøkende.  Imidlertid er det relativt få norske turister som utforsker <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hungary">Ungarn</a> utenfor Budapest i noen større grad.  Ungarn har imidlertid mye å by på og jeg skal her se nærmere på den historisk viktige byen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Eger">Eger</a>.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/utsikt_eger02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Utsikt over Eger fra borgen</em></p>
<p>Eger ligger ca. 130 kilometer nordøst for Budapest og er en mellomstor by med ca. 56000 innbyggere.  Det har bodd folk der siden steinalderen, men det var hendelser på 1500-tallet som gav Eger en sentral posisjon i ungarsk historie.  På den tiden var <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ottoman_Empire">det ottomanske riket</a> i gang med å ekspandere nordover.  Ungarn var den gang et <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Kingdom_of_Hungary_in_the_Middle_Ages">kongedømme</a> og grensene var annerledes, men fra 1541 hadde tyrkerne uansett tatt kontroll over hovedstaden Buda (en del av dagens Budapest).</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/gate01.jpg" alt="" width="450" height="636" /><br />
<em>Gate i Eger</em></p>
<p>Muslimene forventet nok at det skulle gå relativt enkelt å legge under seg resten av landet, men da de gikk til angrep på Eger i 1552 skulle de møte større motstand enn de hadde regnet med.  Der skal ca. 2000 innbyggere ha forskanset seg i borgen og holdt stand mot rundt 100 000 tyrkere.  Det hele endte med at tyrkerne gav opp etter en måneds beleiring og intense kamper.  I ettertid er derfor Eger blitt et viktig symbol på ungarsk patriotisme og heltemot i kamp mot overmakten. (Noen historikere mener at antallet tyrkere er overdrevet, men de var uansett i stort numerisk overtall).</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/borg02.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Borgen i Eger</em></p>
<p>I følge historien ble det laget god mat og vin inne i borgen for å opprettholde moralen til de stridende.  Tyrkerne mente at rødvinen måtte være tilsatt okseblod, for det var eneste mulige forklaringen på hvordan ungarerne kunne kjempe så tappert.  Den aktuelle vinen, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Egri_Bikav%C3%A9r">Egri Bikavér</a> (&#8220;Eger okseblod&#8221;), er i dag Ungarns mest populære rødvin.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/minorittkirke01.jpg" alt="" width="450" height="415" /><br />
<em>Minorittkirken på torget i Eger </em></p>
<p>Ottomanerne returnerte med en enda større hær i 1596 og denne gangen var selv ikke rødvin nok til hindre dem i å ta kontroll over Eger.  På denne tiden var det ottomanske riket på sitt aller største og kunne se ut til å være i stand til å legge under seg hele Europa.  Vendepunktet kom imidlertid i 1683 da de ble slått tilbake under et <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Vienna">angrep på Wien</a>.  Allerede i 1686 ble hovedstaden Buda gjenerobret og i 1687 var også Eger fri fra muslimsk overherredømme.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/gate_restaurant01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Ingen mangel på restauranter og cafeer i Eger</em></p>
<p>I dag fremstår Eger som en veldig trivelig by hvor det er behagelig å spasere rundt i gatene og glede seg over arkitekturen.  Etter at ottomanerne ble jaget ut opplevde Eger nemlig en storhetstid på 17-1800 tallet hvor det ble bygget mange flotte bygninger i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Baroque_architecture">barokkstil</a>.  De eneste arkitektoniske minnesmerkene fra den muslimske perioden er en enslig minaret og det tyrkiske badet.  Derimot finnes det hele 17 kirker i Eger, med stor utseendemessig variasjon.  Den største katedralen (basilikaen) vil man sannsynligvis tro er et universitet når man ser den forfra.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/basilika01.jpg" alt="" width="450" height="270" /><br />
<em>Basilikaen (katedralen) i Eger</em></p>
<p>Den berømte borgen i Eger er selvfølgelig en stor turistattraksjon og derfra har man også den beste utsikten over byen.  Det finnes et par museer inne i borgen og det er også mulig å få en guidet tur i kasemattene under slottet.  Sentrum av Eger har mange restauranter og barer hvor man selvsagt har mulighet til å smake på den berømte okseblod-rødvinen.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/minaret01.jpg" alt="" width="450" height="535" /><br />
<em>Minareten i Eger &#8211; et av de få arkitektoniske minnene om den ottomanske perioden  </em></p>
<p>Eger ligger i utkanten av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/B%C3%BCkk">Bükkfjellene</a>, et område hvor det kan være fint å gå tur.  Mesteparten av fjellene tilhører Bükk Nasjonalpark.  Det dreier seg ikke akkurat om verdens høyeste og villeste fjell (det høyeste er Istállóskő på 953 meter), men det er et trivelig område uansett.  Fjellene er fullstendig dekket av skog, og det finnes faktisk over tusen huler der, hvorav noen er mulige å besøke.  Fra Eger kan man ta buss eller tog til landsbyen Szilvásvárad oppe i fjellene.  Den er et bra utgangspunkt for spaserturer og der finnes det også en smalsporet jernbane som går videre innover i fjellene.</p>
<p><img src="http://www.reisemagazinet.no/bilder/eger/bukkfjellene01.jpg" alt="" width="450" height="338" /><br />
<em>Innsjøen <span id="Lake_H.C3.A1mori" class="mw-headline">Hámori</span> i Bükkfjellene</em></p>
<p>For å komme til Eger fra Norge er det mest naturlig å først fly til Budapest.  <a href="http://www.norwegian.no/">Norwegian</a> fra Gardermoen er normalt det billigste, men sjekk de vanlige flyselskapene også på <a href="http://www.finn.no/finn/travel/air/search">Finn</a>, <a href="http://www.kayak.co.uk/">Kayak</a>, <a href="http://nb.momondo.com/">Momondo</a> eller lignende søketjenester.  Det er fullt mulig å besøke Eger på en dagstur fra Budapest, men byen er såpass trivelig og interessant at det kan være fint å overnatte minst en natt.  Buss er det mest praktiske med avganger minst to ganger i timen og reisetid på ca. to timer.  Se <a href="http://ujmenetrend.cdata.hu/uj_menetrend/en/index.php">reiseplanleggeren for buss i Ungarn</a> for avgangstider.  Toget tar også ca. to timer, men ikke alle tog er direkte og togstasjonen ligger litt utenfor sentrum.  Se <a href="http://elvira.mav-start.hu/elvira.dll/uf">reiseplanleggeren for tog i Ungarn</a> for nærmere detaljer.</p>
<div align="left" style="float: ; padding: 5px 5px 0px 0px;"><a name="fb_share" type="button" share_url="http://www.reisemagazinet.no/eger-ungarn/"></a></div>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.reisemagazinet.no/eger-ungarn/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

