Chiang Rai, Thailand

Chiang Rai er største by i den aller nordligste delen av Thailand. Fra en tilværelse som søvnig provinsby har Chiang Rai gradvis blitt et mer populært turistmål, men heldigvis uten at dette har fått altfor stor innvirkning på byens generelle karakter. Fremdeles preges Chiang Rai av en rolig og avslappet atmosfære hvor ikke alt dreier seg om turisme. Denne reiseguiden ser på ting å gjøre for turister i Chiang Rai og kommer med noen generelle reisetips og praktisk informasjon.

Tempel

Templet med smaragdbuddhaen

Chiang Rai har rundt 70000 innbyggere og er hovedstad i provinsen med samme navn. Nord for bykjernen flyter elven Kok på sin vei ut i den mye større Mekong. Byens nærmeste omgivelser karakteriseres av relativt flatt jordbrukslandskap, men man skal ikke altfor langt av gårde før terrenget blir kupert og et variert fjellandskap åpenbarer seg.

Det gyldne klokketårnet i sentrum av Chiang Rai

Det gyldne klokketårnet i sentrum av Chiang Rai

Selv om Chiang Rai er et behagelig sted å oppholde seg, så inneholder bykjernen strengt tatt få severdigheter. Turister benytter først og fremst Chiang Rai som base for å utforske resten av provinsen, hvor det er mye spennende å se og gjøre. Besøkende rekker lett over høydepunktene i selve byen på en dag. Den mest iøynefallende severdigheten kan i hvert fall vanskelig unngås uten at man går inn for det. I en sentral rundkjøring ligger nemlig det “Gyldne klokketårnet”, flott dekorert i gullfarge og utsmykket med bilder av kongen. Klokketårnet kommer særlig til sin rett på kvelden, hvor det fremføres et lite lys- og lydshow når klokken slår 19, 20 og 21.

Det svarte huset

Det svarte huset

Som i alle thailandske byer finnes det en rekke buddhistiske templer i Chiang Rai. De fleste er nok ikke så veldig spennende for turister, som trolig vil ha sett lignende mange andre steder i Thailand. Ett av templene bør allikevel vekke interesse: Wat Phra Kaew (Tempelet for smaragdbuddhaen). Smaragdbuddhaen er en liten statue som dukket opp på innsiden av en stupa som ble ødelagt av lynnedslag i 1434. Ingen kjenner skulpturens opprinnelse, men den har uansett fått status som nasjonalsymbol for Thailand og regnes som ekstremt hellig. Etter å ha blitt funnet i Chiang Rai, har den originale smaragdbuddhaen levd en omflakkende tilværelse, men befinner seg nå i Grand Palace i Bangkok. I Chiang Rai står bare en kopi, men turister vil neppe merke noen forskjell, og har dessuten fordelen av å kunne betrakte statuen uten at sikten begrenses av en million andre turister med selfiestenger.

Smaragdbuddha

(Kopi av) Smaragdbuddhaen (foto av Yakuzakorat / Wikimedia Commons)

Chiang Rai-provinsen er hjemstedet til noen av Thailands mest kreative kunstnere. Arbeidet deres har resultert i en rekke spesielle byggverk hvor moderne kunst og arkitektur har blitt blandet sammen med buddhistisk tradisjon. Denne stilarten kommer særlig til uttrykk i det såkalte “hvite templet”, det “blå templet” og det “svarte huset”. Alle disse ligger i kort avstand fra Chiang Rai (“det blå templet” rett i utkanten av byen).

Hvitt tempel

Det hvite templet utenfor Chiang Rai

Det hvite templet (Wat Rong Khun) er en slags blanding av et ordentlig fungerende tempel og en kunstutstilling. Opphavsmann er den lokale kunstneren Chalermchai Kositpipat som  opprinnelig tok over et gammelt forfallent tempel som han restaurerte og bygget fullstendig om. Ideen var å inspirere besøkende til å reflektere over sentrale temaer fra buddhismen som død og gjenfødelse. Det hvite templet åpnet for publikum i 1997, men arbeidet er fremdeles pågående og planen er at hele 9 bygninger skal stå ferdig i 2070(!). Det er bare å glede seg, men resultatet er allerede nå et fantastisk syn. Ikke bare er eksteriøret nydelig utsmykket, men innsiden er faktisk enda mer spesiell med veggmalerier som oppdateres kontinuerlig med motiver fra nyhetshendelser og populærkultur. Samme kunstner står forøvrig bak det gyldne klokketårnet i sentrum, noe man lett ser på stilen.

Dekorasjon ved hvitt tempel i Chiang Rai

Dekorasjon ved det hvite templet

Det blå templet (Wat Rong Suea Ten – Tigertemplet) stod ferdig så sent som i 2016. Ingen vet imidlertid hvem opphavsmannen er, men en teori går ut på at templet er verket til Kositpipat eller en av hans studenter. Et flott syn er det uansett. På utsiden har templet mye av de typiske standard gulldekorasjonene, og blåfargen kommer ikke helt til sin rett. Interiøret er imidlertid veldig spesielt med utallige blå fargenyanser, intrikate dekorasjoner og med en stor hvit buddhastatue som fargekontrast.  

Utenfor det blå templet

Utenfor det blå templet

Det svarte huset (Baan Dam) er ikke noe tempel, men en blanding av kunstmuseum og residens for den avdøde kunstneren Thawan Duchanee. Museet består av en hage med rundt 40 trebygninger av forskjellige form og størrelse. Plassert rundtomkring finnes en rekke bisarre ting som ikke er lett å bli klok på, ofte konstruert av ting som dyreknokler, bøffelhorn og dyreskinn etc. Duchanee skal visstnok være en av få thaikunstnere som er kjent utenfor Thailand (dog jeg vil tro at de færreste norske turister har hørt om ham), og skal ha vært mentor for Chalermchai Kositpipat.

Kunst i det svarte huset

Mye spesiell kunst i det svarte huset

Nærområdet til Chiang Rai egner seg utmerket til utforskning med enten sykkel eller motorsykkel. Motorsyklister, eller syklister i veldig god form, har virkelig muligheten til å oppleve landsbygden i Thailand. En enkel rundtur med sykkel er å krysse elven og følge denne vestover. Etter kort tid kommer man til et fjell av kalkstein hvor man finner inngangen til Wat Tham Phra, en grotte med diverse skulpturer av Buddha. Utenfor er det dessuten fine utsiktspunkter over elven. Etterpå kan man enten fortsette så langt man orker og deretter returnere samme vei, eller man krysse elven ved første bro og sykle tilbake til Chiang Rai på motsatt side. Mange hoteller låner ut sykkel gratis eller til en lav pris. Syklene er vanligvis ikke av spesielt god kvalitet, så for lengre turer bør man nok heller leie en ordentlig sykkel av et firma som spesialiserer seg på dette.

Vei

Typisk landskap utenfor Chiang Rai

Chiang Rai er også et fint utgangspunkt for vandreturer i fjellene med innlagt besøk til lokale landsbyer. Innbyggerne i landsbyene tilhører forskjellige stammer med litt ulik kultur og mange turister synes det er interessant å besøke dem. Fjellstammene har imidlertid skjønt at det er penger å tjene på turisme, noe som naturlig nok har påvirket dagliglivet slik at ikke alt i landsbyene er like “autentisk” lenger. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at fjellturer fra Chiang Rai er bedre enn fra Chiang Mai på grunn av færre turister og ikke fullt så overkommersialiserte landsbyer. 

Buddha

Buddhaskulptur ved elven Kok

I praksis er det best å benytte seg av opplegget til en turoperatør for turer i fjellene, i hvert fall dersom man ønsker å besøke lokale fjellstammene. Det er mange å velge mellom og det tilbys alt fra rene dagsturer til flere dagers vandring i jungelen med overnatting i landsbyer. Turene inkluderer gjerne litt rafting på elven og (den etisk tvilsomme praksisen) elefantridning. For de beste tilbudene bør man ikke forhåndsbestille på nettet, men heller oppsøke forskjellige turoperatører ved ankomst til Chiang Rai for å sammenligne opplegg og priser.

Gyldne triangel

Trepunktsgrensen ved Det gyldne triangel. Myanmar til venstre, Laos til høyre og Thailand på nærmeste side.

Chiang Rai-provinsen grenser opp mot nabolandene Myanmar og Laos, en region kjent som “det gyldne triangel” og tidligere beryktet for sin produksjon av opium. Afghanistan har nå overtatt posisjonen som verdens største produsent av opium, men triangelet er uansett vel verd et besøk, spesielt til trepunktsgrensen hvor Thailand, Laos og Myanmar møtes (midt i Mekong). Landskapet er svært vakkert i hele regionen, men særlig fra usiktspunktet ved trepunktsgrensen ser alt virkelig nydelig ut.

Landskap

Typisk grønt landskap utenfor Chiang Rai

Ved trepunktsgrensen ligger forøvrig et meget interessant museum som forteller alt man har behov for å vite om opium. Gitt at opium er strengt forbudt i Thailand, skulle man kanskje forvente at museet skulle være hysterisk og belærende. Men, tvertimot er museet overraskende nøytralt og saklig. Opiumsrus beskrives generelt så positivt at det nok virker fristende for noen og enhver! En lang guidet dagstur til det gyldne triangel, inkludert de beste templene rundt Chiang Rai får man for rundt 1000 Baht.

Museum om opium

Opium-museet er vel verd å besøke

Chiang Rai kan besøkes hele året. Den beste tiden sies å være fra oktober til februar når temperaturen er marginalt lavere og det nesten ikke kommer nedbør. Den verste regntiden faller under den norske sommerferien, men dette er allikevel en helt grei tid å besøke. Som i resten av Thailand betyr ikke regntid at det regner hele tiden, men heller at det typisk kommer en kraftig regnbyge på ettermiddagen, samtidig som mange dager er helt uten regn. (Forøvrig bør man ikke stole på værmeldingen til yr.no under reiser til tropiske strøk. Den melder bestandig enormt mye mer regn enn det faktisk kommer).

Gatemat

Som alle andre byer i Thailand, har Chiang Rai selvsagt et godt utvalg av gatemat.

Chiang Rai har et bra utvalg av hoteller. Jeg kan anbefale Huen Chan Thip som koster fra rundt 250 kroner og har fine rom, svømmebasseng og hyggelig personale. Søk ellers på Agoda etter hoteller. Den enkleste måten å komme seg til Chiang Rai fra Bangkok er med fly. AirAsia har flere daglige avganger, som regel til en rimelig pris. Fra Chiang Mai tar det tre timer med buss til Chiang Rai og det er minst en av avgang i timen. Søk på Skyscanner, Momondo eller lignende tjenester etter de billigste flybillettene og beste forbindelsene fra Norge til Thailand.

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *